For Venstre representerer friskolene et viktig supplement til den offentlige skolen. Friskoler kan bidra med nytenkning og gi nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir økt valgfrihet for den enkelte elev og foreldre.
– Venstre har vært opptatt av at det må være mulig å etablere friskoler basert på kvalitet, og ikke bare ved at man bygger på et bestemt livssyn eller alternativ pedagogikk, uttaler Iselin Nybø, som er nestleder i Utdanningskomiteen.
-Derfor er det svært gledelig at det nå åpnes for etablering av skoler med en særskilt faglig eller pedagogisk profil (profilskoler) i tillegg til skoler som tilbyr videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram, sier Nybø.
– Med de utfordringer vi har med frafall i videregående opplæring er det behov for å tenke nytt, og en åpning for nytenkende tilbud innenfor yrkesfag kan være et av flere bidrag, sier Nybø, og viser til at Stortinget vil ha en gjennomgang av spesialiserte tilbud for voksne som tar videregående opplæring senere i livet, samt en egen vurdering av de verneverdige håndverksfagene.
Endringer i loven
Privatskoleloven endrer navn til friskoleloven, og i den nye friskoleloven vil vertskommunens eller fylkeskommunens uttalelser om eventuelle negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet tillegges større vekt enn tidligere. Godkjenning skal ikke gis dersom «særlige grunner» tilsier at skolen ikke bør godkjennes.
Venstre vil det skal være mulig å etablere friskoler basert på kvalitet, ikke bare ved at man bygger på et bestemt livssyn eller alternativ pedagogikk
Venstre har videre fått gjennomslag for en utredning av krav om at hoveddelen av det pedagogiske personalet må være ansatt i skolen, for å sikre at skolepenger og offentlige overføringer kommer elevene til gode. Videre skal regjeringen utrede lovfesting av krav om en ikke-kommersiell formålsbestemmelse i friskolenes vedtekter, for å understreke at det ikke er anledning til kommersiell skoledrift.
Høyere utdanning
I stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning har Venstre sikret støtte til nye kvalitetskriterier for høyskoler og universitet, uten at det skal gripe inn i lokale samarbeids- og fusjonsprosesser. Det er nødvendig om vi skal få flere ledende forsknings- og utdanningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt.
– Kriteriene vil innebære at flere institusjoner må slå seg sammen med andre, men Venstre har vært opptatt av at Stortinget ikke skal gripe inn i lokale fusjonsprosesser. Vi har også fått gjennomslag for at kvalitetskravene også skal kunne oppnås gjennom forpliktende samarbeid med en annen institusjon, sier Nybø.
Venstre har videre fått gjennomslag for større grad av åpenhet om grunnbevilgningene til høyskole- og universitetssekstoren, og en gjennomgang av komponentene i basisbevilgningene for å avklare forskjeller i finansiering mellom gamle og nye institusjoner.
– Med dette legger de borgerlige partiene på Stortinget grunnlaget for en stor satsning på forskning og høyere utdanning i årene som kommer, avslutter Nybø.