En av de viktigste oppgavene fylkestinget i Nord-Trøndelag har er å forvalte innbyggerne sitt eierskap til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). I hovedsak har dette vært en suksesshistorie, når vi ser hvilke verdier som er skapt på befolkningens vegne, men enkelte feilskjær har det vært. Som når selskapet forsøkte seg på vindmølleproduksjon i en situasjon hvor godt utprøvde vindmøller kunne kjøpes fabrikkprodusert i Danmark. Eventyret kostet innbyggerne her i fylket nærmere en milliard kr, eller rundt regnet 7.500,- kr pr person i fylket, gammel som ung!
Begrepet «arvesølv» blir benyttet i mange sammenhenger, men begrepet er neppe mer dekkende enn når vi omtaler våre vannkraftverk. Dette er evighetsmaskiner, som kommer til å produsere rein fornybar energi i all framtid. Grunnlaget for dette er fossefallene våre. Disse kan ikke erstattes. Denne energien er verdifull i dag, og kommer til å få en langt større verdi i framtida. Ikke minst fordi vi vil måtte fase ut fossil energi ut i fra et klimaperspektiv, og dermed vil rein fornybar elektrisk kraft få en betydelig høyere markedsverdi i framtida.
Disse verdiene er bygd opp av befolkningen i Nord-Trøndelag gjennom flere generasjoner, der fremsynte ledere har bidratt til å ta de rette beslutningene. De siste ukers debatt demonstrerer derimot at Nord-Trøndelag fylkeskommune ikke har en like framsynt ledelse i dag. NTE må og skal være med på utviklingen i energisektoren, men man setter ikke sine egne basisverdier på spill for å utvikle seg. Har man flere nye prosjekter og satsningsområder enn det egenkapitalen strekker til for, henter man inn ekstern kapital til disse prosjektene. Man selger ikke ut vannkraftverkene for å finansiere nye satsninger med varierende risiko. Får man for eksempel ikke hentet inn ekstern kapital til en vindkraftsatsning organisert i et deleid datterselskap, bør det være grunn til å stoppe opp og stille spørsmål om denne satsningen er en så god investering at det er riktig å gjennomføre den?
Nord-Trøndelag Arbeiderparti og fylkesrådet åpner for deleierskap med private og eksterne offentlige aktører i datterselskapene til NTE, uten unntak og forbehold for vannkraftproduksjonen. Det er et nytt steg på veien til salg av befolkningens evigvarende og uerstattelige naturressurser. All erfaring ha r vist at salg av fornybar vannkraft er svært lite lønnsomt ut i fra et kapitalforvaltningsperspektiv. Trondheim kommune solgte Trondheim Energiverk med blant annet kraftverkene i Nidelva/Nea og en halvdel i Orkla/Grana kraftverkene, som samlet hadde en produksjon på samme nivå som NTE, for 5,8 milliarder i 2002. Da det ble aktuelt for Statkraft å selge dette tilbake i 2005 kom budene opp på over 10 milliarder. Det vil være en svært dårlig forvaltning av befolkningens verdier å åpne for privatisering av NTE sine vannkraftverk i Nord-Trøndelag sett ut i fra et forvaltningsperspektiv. For Venstre er det derfor avgjørende at vi klarer å stoppe dette forsøket på privatisering av vannkraftverkene til NTE, og det på tross av at vi vurderer privat eierskap som svært positivt på generelt grunnlag.
Når det gjelder vannkraftverkene er det imidlertid overordnede hensyn som tilsier at disse forvaltes best i et offentlig eierskap, slik regjeringen Gunnar Knutsen sikret med innføringen av hjemfallsordningen via konsesjonslovene i 1909 og 1917. Dette innførte regjeringen Gunnar Knutsen mens Venstre hadde rent flertall på stortinget. Lovverket har bestått frem til nå. Så vil stortingsflertallet i framtida avgjøre om dette lovverket videreføres. Uansett må fylkestinget i Nord-Trøndelag ta de nødvendige grep for å sikre våre vannkraftverk for framtidige generasjoner.
Det gjør vi bare med å videreføre et 100% lokalt offentlig eierskap slik at innbyggerne i Nord-Trøndelag fortsatt eier vannkraftverkene. Nord-Trøndelag Venstre vil bidra til dette ved å overføre en majoritet av eierskapet i NTE som B-aksjer til kommunene i fylket. Ved en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag forutsettes det at vedtektene endres slik at aksjene til kommunene gis fulle rettigheter.
Vannkraftverkenes ekstremt langsiktige produksjonspotensial med omtrent evighetens horisont, medfører at faren for at de skulle miste sin verdi bokstavelig talt er lik faren for at det skal slutte å regne i Nord-Trøndelag. Dette tilsier at eierskapet til vannkraftverkene ikke kan vurderes opp imot teoretiske kapitalforvaltningsmodeller. Vannkraftverkene vil produsere rein fornybar energi i all framtid, mens et kraftfond tilsvarende det som ble avsatt etter salget av Trondheim kommunale energiverk, vil kunne bli rammet av mange forskjellige økonomiske krakk i framtiden og få sin verdi sterkt forringet. I tillegg medfører klimakrisen med global oppvarming som vi står ovenfor at vi har behov for å disponere tilstrekkelig tilgang på rein fornybar energi.
Med oppbyggingen av NTE startet Nord-Trøndelag det ”grønne skiftet” alt for 100 år siden, en satsning som vi må videreføre.
At Nord-Trøndelag Arbeiderparti i denne situasjonen åpner for privat deleierskap i vannkraftverkene her i fylket er direkte uforståelig og bidrar til å sette vannkraftressursene våre i spill. Det er derfor grunn til å utfordre Arbeiderpartiet i Nord-Trøndelag om å revurdere sitt standpunkt.