Vedtatt på fylkesårsmøtet7. februar 2015

“Mestring og muligheter”

 

Kommunestruktur:

Venstre vil styrke lokalt selvstyre, med mer ansvar og større handlingsrom. Venstre ønsker at flere offentlige oppgaver løses lokalt og at beslutninger tas nærmest mulig brukerne. Lokaldemokratiene må ha verktøy til mestre egne utfordringer.

Dagens kommunestruktur ble i hovedsak fastsatt tidlig på 1960-tallet. Siden den gang er mye endret i samfunnet. Den 50 år gamle strukturen står i sterk kontrast til dagens reelle bo- og arbeidsmarkeder og serviceområder. Folk forventer at kommunene skal kunne løse mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, noe som er spesielt utfordrende for mindre kommuner.

Det er et stadig voksende gap mellom den eksisterende kommunestrukturen og dynamisk samfunnsutvikling hvor innbyggere og bedrifter i det daglige forholder seg til flere kommuner.

Venstre vil:

• være tydelig på at en ny kommunestruktur er nødvendig
• arbeide for færre og sterkere kommuner i Sør-Trøndelag og slå sammen Trøndelagsfylkene til ett fylke
• ha tett samarbeid mellom kommuner, slik at det kan legges best mulig til rette for miljøvennlig utvikling, et konkurransedyktig næringsliv og attraktive bo- og serviceregioner.
• støtte Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen -samarbeidet med å finne løsninger innenfor Trondheimsregionen.

Fortetting i knutepunkter med varierte boligtyper og gode fellesarealer gir nye, trygge og funksjonelle boligtyper som supplerer den eksisterende boligmassen, og gir innbyggerne frihet til å velge hvordan man vil bo. Med næringsliv som trenger å rekruttere ulik kompetanse er det viktig at boligtilbudet er variert, både i bygder og i byen.

Fortetting i knutepunktene gir muligheter for å gå og sykle, noe som kan bidra til god folkehelse. Fortetting med handel og service, arbeidsplasser, boliger og kultur innenfor et konsentrert område, skaper liv. Mulighet for å oppleve folkeliv gjør steder inkluderende, og er særlig viktig for de som ikke har fellesskap gjennom arbeidsdeltakelse eller skole. Viktig med et gode universelt utformet ute – og inneområder tilpasset mennesker med funksjonsnedsettelser.

Knutepunktutvikling styrker arbeidsregionene, da arbeidstakere får tilgang til arbeidsplasser i regionen.

Venstre vil:

• styre midler til regional utvikling til tiltak for å styrke knutepunktutvikling.
• støtte utviklingen av Fjordbyen, med fortetting og utvikling ved knutepunktene fra Trondheim til Stjørdal.

 

Næringspolitikk

Norge må ha en demokratisk og fremtidsrettet politikk for å bevare og videreutvikle velferdsstaten. Økt verdiskaping er nøkkelen til suksess, også for regionen Trøndelag. Fremtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Fremtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, og Venstre vil bidra til å skape positive miljøer for nyskapere. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe frem de som tør satse, og som tør tro på en idé, og bidra til at de har tilgang til de virkemidler og støttetiltak som er nødvendig for at ideen kan realiseres. Venstre vil legge til rette for et variert og desentralisert næringsliv i hele Sør-Trøndelag. Vi vil aktivt stimulere til et næringsmiljø som baner veien for gründere og småbedrifter og en strøm av verdiskapende innovasjoner som bidrar til økonomisk vekst, et mangfold av nye arbeidsplasser og et mer bærekraftig miljø.

Trøndelag har en bred forsknings- og utdanningssektor, med en spesielt sterk posisjon innen teknologiområdet. Venstre vil arbeide for å videreutvikle og utnytte denne sektoren bedre.

Som regional utviklingsaktør kan fylkeskommunen bidra med rådgiving, veiledning og økonomisk bistand, direkte eller gjennom såkornfond og Innovasjon Norge. Dette gjelder ikke bare til gründerne, men også de som er over oppstartfasen og har potensial for videre vekst. Venstre vil prioritere småbedrifter og kunnskapsbasert nyskaping. Det er viktig å skape kultur for entreprenørskap, derfor vil Venstre at alle elever må få erfaring med å drive egen bedrift i løpet av ungdoms- og videregående skole. Høyere utdanningsinstitusjoner bør tilby kurs og veiledning i bedriftsetablering.

Venstre vil:

• legge bedre til rette for forskningsbasert innovasjon og bedriftsetablering i tilknytning til forskningsmiljøene i fylket. Venstre vil spesielt forsterke både forskningsinnsats, pilotutprøving og innovasjonsstøtte til prosjekter som fremmer økt bruk av ny fornybar energi og reduserte klimautslipp.
• gi Trondheim mulighet til å videreutvikle seg som teknologihovedstaden i Norge. Det marine forskningsmiljøet i Trondheim må videreutvikles, en slik utvikling bør også komme distriktene også til gode og tydeliggjøre Trøndelags profil .
• arbeide for å styrke grunnfinansieringen fra staten til etablering og drift av regionale næringshager (kontorfellesskap) og innovative bedriftsinkubatorer. Venstre vil spesielt legge vekt på å øke støtten til nye næringshager knyttet opp til helhetlige by- og stedsutviklingsprosesser. Dette vil også redusere omfanget av pendling og skape økte klimagevinster.
• arbeide for å skape bedre rammebetingelser for kulturbasert næringsvirksomhet. Det bør iverksettes tiltak som bedrer samarbeidet mellom offentlig, privat og frivillig sektor for å nå målsetningen om vekst i kulturbasert næring.
• Realisere reiselivsnæringens potensiale i Trøndelag, ved å støtte utvikling av opplevelsesbasert reiseliv med fiske, mat og kulturopplevelser .Venstre skal oppmuntre til satsing innen grønt reiseliv.
• Gjøre det mer attraktivt å investere i såkornkapitalfond.
• Styrke samarbeidet mellom de videregående skolene og næringslivet med aktiv satsing på gode lærebedrifter som bidrar til at elevene får god læring, holdninger og oppfølging.
• Jobbe for økt bruk av Trøndelags Brüsselkontor som del av en strategi for internasjonalisering og synliggjøring av trøndersk næringsliv.

Industri i Trøndelag

Trøndelag har en etablert industristruktur som i stor grad er naturbasert, og denne ønsker Venstre å videreutvikle sammen med mulighetene som ligger i vår posisjon som teknologiknutepunkt. Industri gir fortsatt mange arbeidsplasser i Sør-Trøndelag, og det er viktig at den gis gode rammevilkår. Et bedre samarbeid med forskningsinstitusjoner kan bidra til å utvikle en bærekraftig industri. Fylkeskommunen må gå foran når det gjelder å ta i bruk miljøvennlig teknologi. Venstre vil satse på økt produksjon av fornybar energi som vann og vind og solenergi. Potensialet for energiøkonomisering i offentlig og privat sektor må utnyttes.

Fornybar energi er et vekstområde. Sør-Trøndelag Venstre vil arbeide for en konkretisering av industrisamarbeid i Trøndelags-regionen og utnytte den geografiske nærheten til HIST, NTNU og SINTEF til kunnskapsutvikling og gründervirksomhet.

Venstre vil:

• støtte industrielle klyngesamarbeid, spesielt innenfor fornybar teknologi.
• utvikle en effektiv og miljøvennlig infrastruktur, som styrker industriens konkurransedyktighet, i hele Trøndelag.
• foredle mer av råvarene her, slik at verdiskapingen skjer lokalt.

 

Landbruk

Sør-Trøndelag er landets fjerde største landbruksfylke. Matproduksjonen har melk og kjøtt som hovedproduksjon. Næringa står overfor utfordringer med hensyn til både kompetanse, lønnsomhet og rekruttering. Venstre vil arbeide for at trøndersk landbruk faglig skal ligge i front. En vil også legge til rette for landbruksbasert nyskaping. Fylket har også en betydelig næringsmiddelindustri som Venstre vil støtte opp om.

Skogbruket står overfor store utfordringer i forhold til den fremtidige utnyttinga av skogen. NTNU/SINTEF miljøet ligger i front innen trebasert forskning. Venstre vil bidra til at skognæringa og forskningen samarbeider i utviklingen av nye og miljøvennlige prosesser og produkter.

Venstre vil:

• bidra til økt aktivitet og verdiskaping i landbruket i Trøndelag, bl.a. gjennom etter- og videreutdanning, innovasjon, entreprenørskap og utviklingsprosjekter innen landbruket, som også inkluderer kulturbasert næring og turisme.
• bedre tilgangen på kapital til investeringer både i tradisjonell produksjon og alternative tilleggsnæringer.
• fremme de lokale råvarenes og matproduktenes mangfold, smak og særpreg.
• arbeide for å bruke lokale råvarer og produkter som fremmer matglede og helse innenfor alle fylkeskommunens virksomheter. Miljøhensyn må vektlegges i utvelgelsen.
• samarbeide med landbruksnæringa regionalt om en optimal utnyttelse av midlene i regionen til verdiskaping, miljøoppfølging, rekruttering og likestilling.
• utvikle landbruksprodukter for eksport.
• legge til rette for en miljømessig riktig avvirking i skogen og støtet opp om FoU-virksomhet om videreutvikling i bruken av skogsvirke.
• bidra til at gårdstun i distriktene fortsatt kan være boplasser, også gjerne for andre enn bønder.
• fjerne tilskudd som går til oppdrett av pelsdyr.
• arbeide for vern av matjorda og økt nydyrking.
• videreutvikle tilbudene innenfor grønn omsorg
• Støtte prøveordningen med dyrepoliti, og er positive til å gjøre ordningen permanent.
• arbeide for økt utnyttelse av utmarksressurer for å øke landets matvareproduksjon på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

Rovdyr

For å redusere konflikt mellom husdyr og rovvilt trengs forutsigbar politikk. I den grad rovdyr og husdyrhold ikke lar seg forene, må Norges forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer gå foran, kombinert med økonomisk kompensasjon til næringsdrivende som blir berørt.

Venstre vil:

• styrke konflikthemmende tiltak for å redusere tapstallene.

Marine næringer som satsingsområde

Fiskeri og havbruk er basert på utnytting av fornybare ressurser. Vi skal ha en fiskeri- og havbrukspolitikk som sikrer en bærekraftig, konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring gjennom nyskaping og produktutvikling. Politikken skal være tuftet på tradisjon, kunnskap og verdier opparbeidet av dyktige næringsaktører, samtidig som det tas hensyn til utfordringene knyttet til miljø og bærekraft.

Venstre vil:

• øke innsatsen for forskning på miljøvennlige driftsformer, for å hindre rømming og spredning av parasitter og sykdommer.
• styrke tiltak og aktiviteter som kan utvikle de marine matnæringene i samhandling med andre kystnære næringer og turisme.
• ta med marine områders om en del av en felles blå-grønn arealforvaltning, herunder utvikle kystsoneplaner som gir næringa mulighet til en bærekraftig utvikling.
• jobbe for rekrutteringskvoter innenfor fiskefangst, og sikre vilkår for fiskefangst i områder med sterke havbruksinteresser.
• videreutvikle utnyttelse av andre ressurser fra havet for å skape bærekraftige næringer, arbeidsplasser og eksportmuligheter.
• opprettholde forbudet mot oppdrett av laksefisk i Trondheimsfjorden for å bevare villaksstammene.

 

Skolestruktur

Kunnskap gir økt konkurransekraft for individ, region og nasjon. Kunnskap er dessuten en forutsetning for et aktivt og engasjert liv, og er grunnlaget for frihet og demokrati. Det er fylkeskommunens ansvar å gi ungdommene våre ei god fag- og yrkesopplæring og studiekompetanse. I løpet av de siste åra har videregående skoler i Sør-Trøndelag undergått store forandringer og omstruktureringer. Det er bygd mange nye skoler, og flere er ombygd eller har fått nye tilbygg. Oppe i all denne nødvendige omstruktureringa og fornyinga er det viktig å passe på at kvaliteten på opplæringa holder mål. For å øke gjennomføringa i videregående opplæring må vi gjøre det enklere for den enkelte elev å stake ut sin egen kurs og skape en meningsfull tilværelse. Skolens viktigste mål skal være kunnskapsbygging, og å legge til rette for at hver elev eller lærling skal få virkeliggjort sine evner på best mulig måte. Derfor ønsker Venstre å gjenreise respekten for yrkesfagene, og åpne for at den enkelte skole får muligheten til å spisse sin kompetanse innenfor områder hvor de presterer godt. Venstre vil ha et tettere samarbeid med næringslivet, og lokale bedrifter skal bidra til å styrke elevenes og lærlingenes muligheter for arbeid, og til å øke skolens betydning for et blomstrende nærmiljø.

Venstre er svært positive til samarbeid i utdanningssektoren mellom kommune og fylkeskommune. Særlig viktig er dette i små kommuner med små enheter. Integrerte skoler sikrer et bedre skole- og kulturtilbud gjennom reduserte kostnader, og gjør det lettere for små kommuner å gi et godt tilbud til sine innbyggere.

Venstre vil opprettholde alle de videregående skolene i distriktene, med et bredest mulig tilbud. Distriktskolene er viktige både for elever og lokalsamfunn og er en bærebjelke i kunnskapsutviklingen i hele fylket.

Innenfor dagens struktur er det store muligheter til å spisse og styrke skolenes profiler for å skape gode og dynamiske læringsmiljøer. Venstre mener fylkeskommunen skal utvise den tillit som er nødvendig for at skolene og lærebedriftene skal kunne skape gode og slagkraftige læringsmiljøer. De videregående skolene bør ha anledning til å profilere seg på tilbud de har lyktes med. Venstre anser det som god ressursbruk å foreta en viss fordeling av tilbud mellom skolene.

Venstre vil:

• opprettholde distriktskolene.
• videreutvikle ordningen med temaskoler der skolene kan utvikle sin egenart. Hensikten med denne reformen er mindre sentralstyring, større frihet og selvstyre, og et bedre tilbud for elevene.
• ta frafallet i videregående skole alvorlig med økt veiledning og tilpassning for enkeltelever

 

Fag- og yrkesopplæring

Fag- og yrkesopplæringa er tuftet på tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom en ensidig teoretisk framstilling. Mange faller fra i yrkesopplæring i skolen og Venstre vil derfor jobbe aktivt for større fleksibilitet i opplæringen – blant annet gjennom en kombinasjon av opplæring i skole- og bedrift gjennom hele opplæringsløpet (TAF-modellen).

Det er viktig å innse at ikke alle er modne eller motiverte nok for å ta imot opplæringa de tilbys mellom 16-19 år, og det bør være fleksibilitet i systemet til å la dem komme tilbake den dagen de er modne nok og mottakelige for læring. Venstre vil arbeide for at flest mulig ungdommer fullfører og består videregående opplæring. Det er særlig viktig å fokusere på yrkesfaglig opplæring og sikre at teorien oppleves relevant for fagets praksis, og at det er tilstrekkelig med lærlingplasser tilgjengelig etter endt skolegang.

Venstre vil:

• samarbeide med kommunene allerede i grunnskolen, for å motvirke frafall.
• legge til rette for at det kan etableres valgfrie, alternative opplæringsløp med målsetting om yrkesopplæring, gjerne i samarbeid med NAV og andre offentlige institusjoner
• være positive til etablering av friskoler i fag- og yrkesopplæringa.
• styrke voksenopplæringen, blant annet gjennom ny sjanse for å fullføre videregående opplæring for unge voksne/voksne som har brukt opp retten.
• sikre mulighet for at elever som har tatt pause fra utdanningsløpet for å arbeide, kan komme tilbake og fullføre videregående opplæring.
• åpne opp for fag- og yrkesopplæring i frivillige organisasjoner.
• skape flere læreplasser, både i privat og offentlig virksomhet.
• bedre forholdene for privatister ved å tilby egne studiegrupper.
• knytte fagskolene tettere opp mot videregående skoler.
• arbeide for forskuddsvis finansiering av elevplasser i fagskoler og opplæring for fremmedspråklige elever.
• Innføre vekslingsmodellen for yrkesfag

Sterke studiespesialiseringsmiljøer

Venstre vil satse på sterke studiespesialiseringsmiljøer. Vi er avhengig av sterke og gode miljøer innen allmennfag dersom vi skal lykkes med kunnskapsbasert verdiskaping i fremtiden. Det må legges til rette og bevilges ressurser for å styrke disse miljøene.

Venstre vil:

• fortsette å jobbe for å få flere til å velge realfag og styrke språkfagene
• gi språkstipend til elever som vil lære fremmedspråk utover engelsk på nivå III (høyeste nivå i videregående skole)

 

Samarbeid mellom skole og næringsliv

Utdanning og kompetanseutvikling er ofte avgjørende for næringsutviklinga i et område. Venstre vil legge til rette for et godt samsvar mellom utdanningstilbud, arbeidsmarkedet og næringslivets behov for kompetanse i de ulike deler av fylket. Opplæring i videregående skole og bedrift er etter innføringen av Kunnskapsløftet sidestilt, men bedriftene får ikke samme økonomiske grunnlag per lærling som skolene får per elev. Venstre støtter tanken om entreprenørskap i skole. Alle elever bør få tilbud om å drive egen bedrift i den videregående opplæringa og det er et mål for videregående opplæring at det skal være like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som å gå inn i et ansettelsesforhold.

Venstre vil:

• motivere til samarbeid mellom de videregående skolene, næringslivet, NAV og samfunnet.
• styrke tilskuddsordningene for opplæring i bedrift (privat / offentlig sektor) og jobbe aktivt for at bedrifter skal få samme økonomiske grunnlag per lærling som skolene får per elev.
• fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger, samt jobbe for å øke lærlingtilskuddet.
• jobbe for å styrke status og opplæringa av instruktørkorpset. I likhet med lærerne spiller instruktørene i bedrift sentrale roller i fag- og yrkesopplæringa.
• Knytte de videregående skolene opp mot kunnskapsmiljøene på NTNU, HiST og SINTEF.
• Videreføre ordningen med elevbedrifter gjennom Ungt Entreprenørskap.

 

Bedre rådgivning

For mange elever er overgangen mellom de ulike utdanningstrinnene kritisk. Utdanningsvalgene er ofte for lite gjennomtenkte. Venstre vil jobbe for en kvalitativt bedre yrkes-, studie- og sosialrådgivningstjeneste for elever på ungdomsskolen, i videregående opplæring og på høyere utdanningssteder. Kunnskap om samspillet mellom skolen, lokalsamfunnet og arbeidsmarked bør styrkes blant annet i lærerutdanninga for å danne grunnlaget for god, faglig rådgivning. Opplæringskontorene spiller en svært sentral og viktig rolle i den norske fag- og yrkesopplæringa. Venstre vil jobbe for at opplæringskontorene får status og økonomisk grunnlag for å utvikle egen kompetanse og status som ”mellomagent” mellom skole og bedrift.

Venstre vil:

• forbedre karriereveiledningen. Karriereveiledere bør ha minimum 60 studiepoeng i rådgiving.
• styrke rådgivnings- og oppfølgingstjenesten, for å hindre frafall.
• jobbe for individuell tilpasning av opplæring for fremmedspråklige, ut fra deres utdanningsbakgrunn og behov.
• tilrettelegge gode skoleløp for elever med funksjonsnedsettelser, sykdom eller andre hindringer som bremser mestringen av utdanningen.

 

Godt læringsmiljø

Venstre tror at vi får bedre læringsmiljøer i regionen når politikerne lar skolene få ansvar for det de er flinkere på enn politikerne sjøl – nemlig å drive skole. Læreren er selve bærebjelken i skolen som samfunnsinstitusjon. Venstre mener at læreren må få mer tillit til å undervise slik han eller hun mener er til beste for elevene. Læreren må være sjefen i klasserommet og få bestemme pedagogisk metodebruk i faget. Venstre mener at skolene skal ha stor frihet til å spesialisere seg innen enkelte fagretninger, og utvikle en bærende idé for skolen. Vi tror skolene blir mer spennende for elever og lærere gjennom frihet og ansvar for egen virksomhet. Det stilles høye krav til lærerne i dagens videregående opplæring både når det gjelder fagutdanning og menneskelige egenskaper. Skoleledere og lærere i den videregående opplæringa må derfor både ha en rett og en plikt til å oppdatere seg faglig, og arbeidsgiver må sikre at de med jevne mellomrom får mulighet til å oppdatere seg gjennom etterutdanning og gode permisjonsordninger.

Venstre vil:

• sørge for at vi har de beste lærerne vi kan få, og få på plass et kompetanseløft for lærerne og skoleledere gjennom målrettet videre- og etterutdanning.
• øke internasjonal utveksling av elevgrupper og lærere.
• fremme mestring og respekt for alle, og ikke akseptere mobbing, vold, rasisme og rus i skolen.
• bruke skolehelsetjenesten og miljøarbeidere aktivist for å fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø i skolene.
• samordne fylkeskommunal og lokal PP-tjeneste.

 

Samferdsel

Flere forhold bidrar til at bo- og arbeidsmarkedene endrer seg over tid. Fylkeskommunen har en sentral rolle i kraft av ansvaret for det meste av veg- og kollektivtrafikken i fylket. Gode kollektivløsninger til/fra kommunene rundt Trondheim har både bidratt til regionforstørring og til å endre reisevaner slik at biltrafikken reduseres. Fosenvegene og «Laksevegen» er svar på sterke lokale og regionale ønsker om bedre kommunikasjoner både for privatpersoner og næringsliv. Transportløsninger som imøtekommer næringslivets behov krever framover tett samspill med aktørene, men også at fylkeskommunen bidrar i å koble næringslivet sammen med regionens sterke FoU-miljø innenfor miljøvennlig og fornybar energi.

Venstre vil be om en utredning av Trondheimsfjordbrua som mulig samfunnsøkonomisk tiltak som kan styrke hovedflyplass for kampfly og større bo- og arbeidsmarkedsregion, og stimulere til vekst i nabokommunene på Fosen.
Vi har sett at Søberg tar for mye jordbruksareal og går for Torgård som lokalisering for ny godsterminal, med forbehold om at utredningen vil gi endret faktagrunnlag. Godsterminal ser vi i sammenheng med ny jernbanetunnel og utbedra jernbanenett.

Venstre vil prioritere bygging av gang og sykkelveg utenfor Trondheim by, det er der etterslepet er størst. Steder der manglende gang- og sykkelveier står i veien for videre utvikling skal prioriteres.

Med bedre transportløsninger kan betydelig større deler av nærområdene til Trondheim integreres i dette største bo- og arbeidsmarkedet nord for Oslo og Bergen med daglig reisetid på mindre enn ca 1 time hver veg til/fra sentrale deler av Trondheim. Dette krever at planlagte utbygginger av veger og jernbane sør og nord for Trondheim gjennomføres på en effektiv måte der dobbeltspor for jernbane mellom Stjørdal og Melhus og E6 i fire felt mellom Stjørdal og Støren prioriteres. Det bør også planlegges for redusert reisetid med bil og bane utenfor dette området.

Kysten er den næringsmessig mest dynamiske delen av fylket i tillegg til storbyregionen. Det er betydelig potensial for videre utvikling. Fosenvegene og Laksevegen er satsinger som må fullføres. Det samme gjelder E39 mot Møre og Romsdal.

Venstre vil:

• vil bygge ut hurtigladestasjoner for elbiler langs hovefartsårene
• fase ut fossilt drivstoff i kollektivtransporten, og etablere infrastruktur for biogass for kollektivtransport på veg og kjøl.
• Sikre bedre og mer effektive transportløsninger
• styrke små og store kollektivknutepunkt inkludert bedre parkeringsmuligheter i tilknytting til holdeplassene
• arbeide for transportmateriell og holdeplasser tilfredsstiller krav til universell utforming
• prioritere tiltak for å skille harde og myke trafikanter langs fylkesveger.
• jobbe for fast dekke på alle fylkesveger (ny grusvegpakke ).
• jobbe for utbygging i høyhastighets bredbånd i hele fylket.
• satse på jernbane, spesielt dobbeltspor Trondheim-Stjørdal- Heimdal, strekningen skal gå i tunell mellom Være/Saksvik og Hommelvik, med god togfrekvens, og på økt lokal frekvens mot Oppdal, Dombås og Åndalsnes.
• Strekningen fra Trondheim og nord og østover elektrifiseres. (Tog)
• sikre midler til å tette etterslepet på vedlikehold på veg og bane.
• støtte oppunder havneprosjektene i Orkdal og Hitra.
• øke transporttilskudd for funksjonshemmede (TT-ordningen) for å bedre tilbudet
• Utrede bru over Trondheimsfjorden til erstatning for ferjestrekningen Flakk-Rørvik
• Arbeide aktivt for mer effektiv og miljøvennlig bussdrift ved bruk av elektriske motorsystemer, hybriddrift, superbuss og andre nye løsninger

Kultur, idrett og friluftsliv

Sør-Trøndelag er et viktig kulturfylke, og for Venstre er det viktig å ta vare på kultur og utvikle den videre til glede og nytte for innbyggerne i fylket. Venstre vil bidra til et aktivt kultur- og idrettsliv for å skape et inkluderende, meningsfullt og trygt samfunn, samt fremme resepkt, toleranse og mestring.

Venstre vil:

• jobbe for at digital formidling av kulturminner utvikles videre.
• legge til rette for frivillige lag og organisasjoner, som gjør en uvurderlig innsats for å gi tilbud om kulturaktiviteter både til barn og til voksne med og uten funksjonsnedsettelser.
• arbeide for at folkehelseperspektivet blir innarbeidet i kulturlivet
• styrke bibliotekene som også inkluderer nye medier og lydbøker
• at fylkeskommunale lokaler skal kunne benyttes til kultur- og fritidsformål utenfor skoletid.
• arbeide for å øke den økonomiske støtten til festivaler.
• Sikre forutsigbare avtaler med staten om støtte til kulturinstitusjoner
• legge til rette for et aktivt idrettsliv i hele fylket også de med behov for tilrettelegging.
• arbeide for at MiST får gode arbeidsvilkår, slik at de kan utvikle sine ulike museer til viktige universell utformete arenaer, og være en kompetanseressurs for mindre kulturverninstitusjoner.
• arbeide for at økonomisk handlingsrom i kulturminnevernet.
• sikre etablering av Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa, og ha en økt satsing på synliggjøring og bevaring av sør-samisk språk og kultur også i vårt fylke.
• sikre folk tilgang til nærfriluftsområder, herunder strandsonen, gjennom bruksavtaler, offentlige erverv av områder og allemannsretten.
• være svært restriktiv med å tillate hyttebygging over skoggrensen.
• ha strenge nasjonale begrensninger for bruken av snøskutere og andre motoriserte terrengkjøretøy, og gi kommunene mulighet til å begrense bruken ytterligere.
• utvide aldersgrensen for at barn kan fiske gratis med stang i elver og vann til 18 år.

 

Programkomiteens medlemmer:

Tove Eivindsen (leder)

Audun Liland

Elisabeth Paulsen

Johan Sandberg

Sissel Arctander

Terje Norddal

Stian M. Celius

Even Langen (Unge Venstre)