Behandlingen i komiteen har tatt utgangspunkt i regjeringens Havbruksmelding. Komiteen deler regjeringens forutsetninger om at veksten i oppdrettsnæringen må være forutsigbar, og at politikken må ligge fast over tid. Komiteen er derfor opptatt av at rammebetingelsene for oppdrettsnæringen har en bred forankring i Stortinget, for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forvaltningen av en av Norges viktigste vekstnæringer.
– Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til produksjonsområder og en modell der veksten er basert på miljømessig bærekraftsindikatorer. Det betyr at stortinget slår fast at næringen må drives på en miljøvennlig og bærekraftig måte for å kunne fortsette å vokse, sier Farstad.
Miljøvennlig næringsutvikling
– Venstre har stått fast på at havbruksnæringen skal ha en nullvisjon når det gjelder rømming, samt at den enkelte havbruksbedrift har ansvar for å ha oversikt over tilstanden på eget anlegg gjennom tilstrekkelig overvåkning. Derfor er jeg fornøyd med at regjeringen nå skal utarbeide en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon, sier Farstad.
Oppdrettsnæringen må drives på en miljøvennlig og bærekraftig måte for å kunne fortsette å vokse
– Samtidig med at vi ønsker en oppdrettsnæring i vekst ønsker vi også å ta vare på villaksen. Venstre mener at det er viktig å holde antall oppdrettsfisk på et lavt nivå i den perioden smolten vandrer ut fra elvene. Det bør derfor stilles krav til lavere biomasse i merdene i denne perioden, og at det må legges til rette for en gjennomsnittsberegning av maksimalt tillatt biomasse (MTB). Dette vil gi økt fleksibilitet, men mindre lus i denne sårbare fasen for villsmolten, og samtidig vil det redusere behovet for avlusing, sier Farstad.
Økte inntekter til kommunene
Spørsmålet om inntekter til kommuner med oppdrettsanlegg har også stått sentralt i komiteens behandling av saken.
– I Venstre er vi svært fornøyd med at en større andel av inntektene skal tilfalle kommunene og fylkeskommunene som har oppdrettsvirksomhet. Vi er opptatt av å ivareta kommunens økonomi, økt syssel- og bosetting langs kysten, næringens vekstpotensial og ikke minst å ivareta miljøet. Skal vi både ha bedre håndtering av miljøutfordringene og vekst i oppdrettsnæringen, må vi ha positive kommuner og mer lokalt forankret samarbeid mellom næringen og myndighetene, sier Farstad.
Viktige momenter i enigheten om havbruksstrategien:
- Det er enighet om at havbrukskommunene skal få en større del av vederlagene for nye konsesjoner og vekst i oppdrettsnæringen. Derfor vil nå kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet få 80 pst. av vederlagene, mens det resterende tilfaller staten.
- Vekst i oppdrettsnæringen skal være basert på bærekraftsindikatorer, i første omgang lusenivået
- Det skal utarbeides en strategi mot rømming, som tar utgangspunkt i en nullvisjon
- Mattilsynets rolle skal styrkes, slik at det gis økt kapasitet til å gjennomføre kontroller, også der lusenivået er under grenseverdiene, justere produksjon, samt følge opp pålegg på anlegg som ikke oppfyller driftskravene
- Det slås fast at ressursmessig bærekraft i fangst til fiskefôr og den totale ressursbalansen i produksjonskjeden skal være et fokusområde i havbruket
Hele komitéinnstillingen kan leses på Stortinget.no