Man får nemlig ikke automatisk flere søkere til Gausdal om man legger ned på Lillehammer, mener Granum, og stiller også spørsmål om hvorfor Lillehammer Videregående skal bygges ut, men tilbudet bygges ned.
– Tilbudet om studiespesialisering med idretts- og kulturtilbud ved siden av ser ut til å virke positivt for resultatene også i de teoretiske fagene. Jeg har snakket med elever som sier de mest sannsynlig hadde droppet ut av skolen uten det lille ekstra idretts- eller kulturtilbudet, sier Granum. Han mener det fra før er for lite kreativitet i skolen, som dreper lysten til å lære.
– Bare det å ha en kreativ tilnærming i enkelte fag, kan kanskje være nok til å løfte flere over, sier han.
– Resultater kan ikke bare måles i matematikk. Fylkesopplæringssjefen mener også tilbudet ved Lillehammer VGS er i konkurranse med Gausdal, og det er det ikke. Det er i utgangspunktet studiespesialiseringen Lillehammer-elevene søker seg til, men bruker idretts- eller kulturtilbudet til å komme inn siden det er alt for få plasser på den ordinære studiespesialiseringen. Vil man gå musikklinja, søker man seg til Gjøvik. Lillehammer er ikke et reelt alternativ for dem som er interessert i en kulturutdanning. Det samme gjelder om man først og fremst vil gå idrett – da søker man seg til Gausdal eller NTG, understreker Granum.
Han er også bekymret for at tilbudet innen helse og oppvekst ved Lillehammer VGS fra høsten av er kraftig underdimensjonert.
– Jeg forstår ikke at det skal opprettes et likt tilbud på enda en skole, når det alt finnes, og bør egentlig samles og utvikles videre på Lillehammer. I stedet for å spre det utover, bør man bygge opp en god fagskole der det allerede finnes. Gausdal bør også få utvikle idrettstilbudet sitt som en Coubertin-skole, uten at det går på bekostning av Lillehammer. Det burde være mulig å få søkere fra hele landet til en større idrettssatsning, i stedet for å skulle legge til enda flere fagområder ved skolen, sier fylkeslederen. Han mener skolene bør satse på det de er gode på, framfor å skulle ha flest mulig tilbud.
– I tillegg må kommunene sørge for lærlingeplasser, først og fremst. Kommunene må være frampå for å få inn lærlinger, og for eksempel velge underleverandører som selv tar inn lærlinger. Helsevesenet sliter med rekrutteringen, og ingen får jobb uten erfaring. Men man får heller ikke erfaring uten en jobb eller lærlingeplass. Det er en ond sirkel, mener Granum.