Temperaturen steg i Kommunestyresalen når invandring sto på agendaen.
Saken om investering av 5 millioner kroner til kjøp av boliger, som deretter skal brukes som kommunale utleieboliger handlet i bunn og grunn ikke om innvandring i seg selv. Imidlertid er en del av sakskomplekset at det i stor grad er flyktningefamilier som er i behov for kommunal bolig nå, og antallet kommunale boliger, særskilt boliger med litt størrelse, er lavere enn behovet.
Venstres Maria Serafia Fjellstad valgte å fokusere på kommunale boliger som et positivt prisdempende pressmiddel i et opphevet boligmarked, og på samme tid bistår man vanskeligstilte på boligmarkedet. Venstre ønsker nemlig flere kommunale boliger i Harstad. Hun viste til at Boligsosial handlingsplan var utdatert i 2011, og at behovene i stor grad har endret seg siden da, særskilt har gruppen flyktninger vokst. Hun gav dermed Rådmannen og Formannskapets innstilling støtte, og med alles stemmer unntatt FrP ble det vedtatt å investere 5 millioner kroner i kjøp av boliger til dette bruket.
FrP fremmet imidlertid i denne saken et forslag om å redusere antallet kvoteflyktninger fra 60 som i dag, til 20. Begrunnelsen var at boligsituasjonen i Harstad er presset, og at man allerede i dag har vanskeligheter med å hjelpe de vanskeligstilte i Harstad, herunder også de flyktningene som allerede er her. Dette ledet til en mer prinsipiell debatt omkring innvandring – og ledet til innlegg fra de fleste partiene i salen. Maria Serafia Fjellstad var blant dem som lot seg engasjere: «Jeg ser det slik at innvandringspolitikk, integreringspolitikk og bistandspolitikk dypest sett handler om menneskerettighetene. De universelle menneskerettighetene medfører et universelt ansvar. I en tid med den største befolkningsveksten i menneskehetens historie, i en tid hvor spriket mellom fattig og rik er gedigent, i en tid med klimaendringer som gjør at aldri før har flere vært fordrevet pga naturkatastrofer, i en tid hvor antallet krig/konflikter er økende, og i en tid hvor vi har en konflikt nærmest uten sammenligning i Syria – med omkring 10 millioner mennesker fordrevet fra sine hjem. I denne tiden må vi ta ansvar. Ekstraordinære kriser krever ekstraordinære tiltak, og de største humanitære katastrofene krever vilje til handling. Jan Egeland, generalsekretær i Flyktningehjelpen, sa i sitt foredrag på Venstres landsmøte 2014: ”La oss håpe det aldri skjer igjen i vår levetid”. Og la oss håpe det, og legge oss på minnet de grensene som for oss var åpne da vi for 75 år siden trengte bistand, de må vi nå ha åpne for de som trenger oss mest.»
SVs interpellasjon omkring syriske flyktninger ble tatt opp på tampen av kommunestyremøtet, og igjen innledet det til prinsipielle debatter omkring innvandring. SV utfordret ordføreren på å ta del i dugnaden i tråd med flere partiers, herunder også Venstres, ønske om å ta imot 10000 flyktninger. Ordføreren tok utfordringen, og sa at hun kom til å anbefale et mottak av totalt 53; 23 inneværende år og 30 neste år, i tråd med ønsket fra minister Solveig Horne. Denne saken kommer på neste kommunestyremøte. FrPs representanter løftet i stor grad argumentet om å hjelpe flyktningene der de er. Venstres Jan Fjellstad tok ordet i interpellasjonsdebatten, og gjorde rede for hvorfor dette ikke er et enten eller, men et både og: med en flyktningestrøm på over 11 millioner er det ikke lenger mulig å bare hjelpe der de er, men man må også avlaste nærområdene, og her må Norge være sitt ansvar bevisst. «Det er vår plikt å hjelpe».