Enighet om styrking av Helsesøstertjenesten

(Foto: Dreamstime.com)

Ungdata-undersøkelsen viser at Harstadungdommen i stor grad følger nasjonale trender, og viser at ungdommen blant annet har mer stress og mer psykiske plager enn tidligere. Kommunestyrets svar på utfordringen er satsning på Helsesøstrene, noe Venstre bejubler.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Harstad Venstre har de siste fire årene hatt et sterkt fokus på forebyggende helse, og særskilt Helsestasjonen. I flere budsjettprosesser har Venstre vektlagt Helsestasjonen som et viktig virkemiddel, og for Virksomhetsplanen inneværende år oppnådde vi flertall for en styrking med to nye stillinger.

Helsestasjonen er nemlig det forebyggende tiltaket vi vet virker. Den er grunnstein og spydspiss i det forebyggende arbeidet fra vugge til voksenliv, fra vaksine til vektkontroll, fra psykisk helse til foreldreveiledning. Helsestasjonen brukes av nær alle, uavhengig av sosial bakgrunn, og har en unik mulighet til å tidlig fange opp helseutfordringer. Skolehelsetjenesten brukes av halvparten av elevene dersom helsesøster er regelmessig tilstede. Ikke minst har helsesøster på ungdoms-/videregående skole stor betydning for å forebygge eller tidlig avdekke psykiske og psykososiale lidelser. En undersøkelse i Tidsskriftet «Sykepleien» vinteren 2013 viste at 7 av 10 helsesøstre ikke fikk nok tid til å jobbe forebyggende, og da unnlot å stille spørsmål fordi de ikke hadde tid til følge opp svarene. Ungdataundersøkelsen i Harstad viste at bare 1/3 i ungdomsskolen har siste året oppsøkt Helsesøster.

Det var derfor for Venstre svært gledelig med den store tverrpolitiske enigheten om en satsning på Helsesøstrene i skolen. Forslaget som lå i bordet bandt imidlertid satsningen opp til å innføre årlig obligatorisk time for alle hos Helsesøster, slik Tromsø nå har gjort. Venstres Maria Serafia Fjellstad mente imidlertid at det var for tidlig å låse seg til et spesifikt tiltak; her måtte man først be Helsesøstrene om råd mtp hvilke tiltak som ville kunne ha størst effekt – slik at satsningen kunne komme til best nytte. Eksempelvis trakk hun fram at mer tid til de som trengte helsesøster mest, kunne være bedre enn ett treffpunkt med de friskeste, eller en systemsatsning med opplæring i klasserom og av lærere kunne treffe enda flere. Forslaget endte slik Fjellstad ønsket det: med ny sak tilbake til kommunestyret med forslag til hvordan styrke skolehelsetjenesten, herunder vurdere om obligatorisk time er rette veien å gå.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**