Fylkesutvalget gav i fjor en uttalelse til jordbruksoppgjøret etter at det da var blitt brudd mellom partene. Bondelaget har i år signert et avtaleutkast som Bonde – og Småbrukarlaget har avvist.
Utvalget finner at hovedinnvendingene vi reiste i fjor har gyldighet også i år og at det er nødvendig også i år å understreke krav til blant annet å øke den norske matproduksjonen med 20 prosent fram mot 2020, at landbrukspolitikken fortsatt er et verktøy for å ivareta distriktspolitiske hensyn, samt et fortsatt sterkt importvern. Fylkesutvalget frarår også sterkt å endre virkemidler som vil forsterke strukturrasjonaliseringen, og krever et betydelig økonomisk løft for næringa, i tillegg til en fondsordning for framtidige nødvendige investeringer.
Fylkesutvalget mener det foreliggende avtaleutkast i liten grad tar hensyn til disse kravene. Etter mange år med strukturrasjonalisering har landet et meget effektivt jordbruk. Effektiviseringen har stort sett ført jordbruket i rett retning, men har også i noen grad skjedd på bekostning av verdier det kan være ønskelig og mulig å ta vare på gjennom strukturstabiliserende tiltak. Avtaleutkastet vil føre til en opptrapping av strukturrasjonaliseringen ved å konsentrere virkemiddelbruken om de største heltidsbrukene, nødvendigvis på bekostning av mindre bruk og deltidsbruk. Kombinasjonsbruk er løsningen for de fleste gårdsbruk i våre bygder. Årsakene er geografi,
topografi, arrondering og bruksstørrelse, som legger rammene for hva som er mulig. Å slå sammen flere bruk under én bruker gir mer transport mellom de ulike bruksarealene. Dette gir dårlig uttelling både for miljøet og for inntekten av gårdsdriften. Kombinasjonsbruket er også en forutsetning for å opprettholde det kulturlandskapet som er avgjørende bl.a. for utvikle reiselivsnæringen i fylket
Jordbruk er et fag. Bruksnedlegginger og avgang fra yrket svekker jordbrukets fagmiljø lokalt, derved næringen ytterligere. Vris statens overføring til jordbruket videre bort fra mindre deltidsbruk til store heltidsenheter, vil jordbruket i store deler av Oppland være truet.
Utvalget mener som i fjor at en så vesentlig endring i statens jordbrukspolitikk ikke bør behandles som en del av ett års jordbruksoppgjør, men eventuelt utredes særskilt og behandles som egen sak i Stortinget.