Boligmarkedet i Harstad er vanskelig. Målsetningen om å bosette 60 flyktninger i året er vanskelig å nå, og boligmarkedet er en viktig del av det. Av de kommunale boligene er det relativt mange som i dag tilbys flyktninger, noe som igjen kan gjøre at andre vanskeligstilte ikke får tildelt bolig. Rådmannen bad derfor om midler for å kunne kjøpe flere kommunale boliger. Venstre støttet helhjertet opp om forslaget, og mente det både var et gode å bosette flere flyktninger, et gode å ha flere kommunale boliger som kan virke prisdempende i markedet, noe som igjen kan komme også andre på leiemarkedet til gode.
Dette gav imidlertid FrP muligheten til en større debatt om innvandringspolitikk. Mens UDI har bedt Harstad ta mot 30 syrere i år, og Venstre og flere har vedtatt 10 000 syrere til Norge ila de neste årene, mente FrP at man nå burde bosette færre flyktninger. Helt konkret ønsket de å redusere fra 60 til 20; med den begrunnelsen at bosetting av flyktninger bidro til et opphetet boligmarked, som gjorde det vanskeligere for andre grupper å slippe inn. Venstres Jan Fjellstad lot seg provosere, og sto fjellstøtt i Venstres politikk: «Vi lever i en tid med økende flyktningestrøm, og så foreslår FrP at vi skal redusere hjelpen. Det er viktig å hjelpe flyktningene både her i Harstad og der de bor. Flyktningene ber verden om hjelp, og vi skal vise dem den raushet at vi hjelper. »
Saken om midler til flere kommunale boliger ble vedtatt mot FrPs 2 stemmer, og skal endelig behandles i kommunstyremøte 28.mai.