Da vi innførte aktivitetsplikt for unge som søker økonomisk sosialhjelp, var det ingen «rett-fram-avgjørelse» å ta. Det medførte en debatt om hvor nyttig det er og om det stigmatiserer de unge.
Nå som dette er innført kan det se ut som om de faglige anbefalinger og vår magefølelse om at dette er riktig, får rett. Det kommunale foretaket Moss Drift og Anlegg har skapt aktivitet for noen unge og det ser ut som en umiddelbar suksess.
Nå er det ulike unge som bidrar til å holde det i orden i byens parker og på kirkegårdene som eksempel. Ikke med faste oppgaver men med ulike tilleggsaktiviteter og som supplement og opplæring utenom dette. Det gir dem nyttig arbeidstrening.
Det er ofte slik at når det offentlige stiller krav, forventer folk også noe til bake. At som eksempel stiller opp med noe for å oppfylle de krav som er satt. Det er nettopp det Moss kommune har gjort. Først med Drift og Anlegg og i neste omgang kommer helse- og omsorgssektoren inn.
Det offentlige oppfattes noen ganger som om de bryr seg med folks liv og skal bestemme. Samtidig kan også det offentlige bry seg om folks liv og støtte og legge til rette. Det er det vi gjør ved å både kreve aktivitet og legge til rette for det for de unge som trenger økonomisk sosialhjelp.