Leserinnlegg: Bør skolemobbere kunne flyttes?

pensumbok
Foto: freeimages.com

De fleste som har barn i skolen kjenner til at mobbing av elever forekommer. Man hører om mobbeepisoder, barn man kjenner blir mobbet eller egne barn mobbes.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**

Når en skole så kontaktes om en mobbesituasjon, opplever mange foreldre en nesten forbausende mangel på vilje, kanskje også evne, til å ta fatt i situasjonen. Vi kjenner alle Odins historie. Han var et mobbeoffer i skolen og valgte å ta sitt eget liv. Hans budskap til ettertiden er talende: « Det nytter ikke å si fra. De gjør ikke noe med det likevel». Flere mobbeofre vil kunne kjenne seg igjen i denne vurderingen. Enkelte oppriktige rådgivere, mer fokusert på elevens ve og vel enn på vedkommende skoles omdømme, vil kunne si at den beste løsningen er å la mobbeofferet skifte skole. Dette hjelper som vi har sett ikke alltid, men framstår enkelte ganger som den beste løsningen. Hva er så galt med dette?

For det første, ved å la mobbeofferet skifte skole «vinner» på en måte mobberne. Ved å unnlate å treffe tiltak mot mobberne sier skolen indirekte at mobbing er om ikke akkurat greit så i alle fall noe man i praksis avfinner seg med. Dette er neppe bra for miljøet ved skolen.

For det andre kan skolebytte for mobbeofre medføre at mobbingen på skolen det gjelder kan fortsette som før, med et nytt mobbeoffer.

Forskning synes å vise langvarig mobbing i skolen er skadelig for mobbeofrenes framtidige psykiske helse. Mobberne later derimot til å slite noe mindre med konsekvensene av det de har vært med på. Det er uansett mye å vinne ved å få redusert omfanget av mobbing i skolen.

Utdanningsminister Torbjørn Røe Isachsen kommer fra et lærerhjem. Han har sannsynligvis lenge kjent til mobbingens dilemma, der mobberne som regel kommer bedre fra det enn mobbeofrene. For å styrke mobbeofrenes mulighet for å vinne fram med sin versjon av begivenhetene, varslet skolestatsråden for en tid siden et lovforslag som skulle kunne gjøre det lettere å flytte mobbere til en annen skole. Utdanningsforbundet var mot dette. Dels mente forbundet ar relevant lovheimel allerede forelå og dels ble framholdt at mobberflytting alene neppe løser skolens mobbeproblem.

Nå viser det seg at den lovheimelen Utdanningsforbundet viser til befinner seg i forarbeidene til loven. En bør ikke forlange at saksbehandlere i skolen midt inne i vriene mobbesaker tar seg tid til å lete i bortgjemt jus etter saksargumenter. Skal tiltak treffes mot mobbere, bør lovheimelen være for dette synlig og grei. Statsråden har derfor rett i at en klarere lovheimel for å kunne flytte mobbere er på sin plass. Så har vel Utdanningsforbundet rett i at forslaget alene neppe løser norsk skoles mobbeproblem. Da må man gå mer grundig og systematisk til verks. Som en begynnelse virker det likevel riktig å treffe tiltak for å styrke mobbeofrenes stilling. Derfor bør muligheten for å kunne flytte skolemobbere styrkes ved at egnet lovheimel innføres.

 

Arne Edsberg

Lillehammer Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**