Å styrke skolehelsetjenesten var et viktig gjennomslag for Venstre i statsbudsjettet for 2015, og i fjor høst fikk Tromsø kommune midler til 4,5 nye helsesøster-årsverk fra staten. Denne uken kom nyheten om at det borgerlige byrådet vil opprette 2,5 helsesøsterstillinger til. Det betyr at fra skolestart i høst har Tromsøskolen syv ekstra helsesøstre som er klare til å snakke med elevene om saker de kanskje ikke tør å fortelle noen andre om. Dette er økning på ca. 50% fra kapasiteten ved forrige skolestart!
Å øke helsesøstertilbudet har vært en hjertesak for Venstre både lokalt og nasjonalt, vi har kjempet for å få det med i budsjettene og vi er svært fornøyde med å snart kunne ansette syv nye helsesøstre i Tromsø.
Det skal nevnes at det heldigvis er stor politisk enighet om nødvendigheten av å styrke skolehelsetjenesten i kommunen vår, og vi har tro på at forslaget fra byrådet vil få stor oppslutning i kommunestyret. Venstre vil også takke Tromsø Ungdomsråd, som har skapt oppmerksomhet om et alvorlig tema som ungdoms psykisk helse når de har deltatt i kommunestyret.
Byrådet foreslår samtidig å innføre en årlig, obligatorisk helsesøster-time for alle elever fra første klasse på barneskolen til første klasse på videregående skole. Jeg har selv vært uttalt skeptisk til å innføre obligatorisk helsesøstertid, fordi jeg tenker at det tar verdifull tid fra de som har det vanskelig og trenger oppfølging over tid, til de som egentlig klarer seg fint på egenhånd.
Nå økes kapasiteten betraktelig, og denne ressurskonflikten blir mindre gjeldende. 7 stillinger ganger 190 skoledager gir 1330 nye helsesøsterdager, når vi så ganger det med minst 5 timer åpent kontor får skolene 6650 timer ekstra helsesøsterkapasitet pr skoleår. Og dette er bare den tida elevene normalt er på skolen. Denne opptrappingen må vi klare å utnytte på en god måte.
Alle som går på skolen disse elleve årene vil fra tid til annen oppleve vonde og vanskelige hendelser eller perioder. Det er liten grunn til å tro at alle som kan ha godt av å prate med skolens helsesøster synes at det er lettvint og kult å bare stikke innom kontoret i friminuttet. Terskelen for å be om hjelp bør bli lavere. Når alle må gå innom helsesøsters kontor blir det mindre spesielt, og elevene blir bedre kjent med den eller de som er der i beredskap hvis de trenger noen å snakke med senere. Det er en stor fordel at dette blir en rutine fra de starter på skolen. Vi bør tenke på dette som forebygging, og som et like selvfølgelig og viktig tilbud i oppveksten som vaksinasjon.
Venstre håper at dette vil fungere etter intensjonen. Vi vil følge med på hvordan helsesøstrene opplever det å ha obligatoriske timer med elevene, om de når ut til flere og samtidig har tid til å møte de som trenger det mer jevnlig.
UngData-undersøkelsen viste i klartekst at det ikke er bare-bare å være ung i dag. En av tre ungdomsskoleelever har gått til det alvorlige skrittet å forsøke å skade seg selv. Over en femtedel av ungdomsskoleelevene føler seg ensomme. De elevene det gjelder bærer selvsagt dette med seg i sin skolehverdag. Lærerne møter dem hver dag og kan oppdage og ta tak i at noen ikke har det bra, men han eller hun har allerede den krevende oppgaven å formidle faget sitt på en måte som treffer alle i klassen, og å følge opp hver enkelt elevs faglige utvikling.
Lærerne må ha en helsearbeider å samarbeide med, en som har tid til å følge opp elever som sliter med tunge tanker, til å løse konflikter og snakke om helse, famile, selvbilde og seksualitet. En av tre ungdomsskoleelever føler at alt er et slit, de er stressa og utslitt, de trenger noen som ser og forstår kravene de føler seg omringet av. Venstre vil sørge for at det alltid fins en kompetent helsesøster med åpent kontor på skolen der de selv må være hver dag.
Av Kine Bergheim, tredjekandidat for Tromsø Venstre.
Innlegget sto på trykk i iTromsø 08.05.15