Vi som skriver sammen her deler den oppfatninga at å styrke seksualundervisninga i den norske skolen vil lønne seg – på flere måter. Utgangspunktene våre for å være opptatt av temaet er ulike. Den yngste av oss tilhører den ungdommen som den eldste av oss er lærer for. Det innebærer at Vilde, elev med dagens seksualundervisning, mener undervisninga i alt for liten grad handler om etikk og egne grenser. Informasjon om sex og seksualitet kommer heller fra jevnaldrende eller media, framfor skole og voksne. Det oppfatter hun som uheldig, fordi det gir et galt bilde av virkeligheta for ungdommer. For Anjas del betyr det mange års erfaring med å snakke med ungdom om seksualitet og integritet. Dessverre betyr det også mange års erfaring med å snakke med voldtektutsatte og ungdom som har møtt vanskelige sider ved seksualiteten – sykdom og uønska graviditet.
Ei av ti kvinner og en av hundre menn har opplevd voldtekt i Norge. I følge nasjonalt kunnskapssenter kjenner de fleste overgriperen. Hver fjerde kvinne i Norge mener hun har blitt utsatt for ufrivillig seksuell kontakt, press og krenkelser. Debatten om forhold rundt voldtekt og ufrivillige seksuelle hendelser ruller og går – og det er bra, ikke minst nå som russefeiringa er i gang. Debatten bærer preg av ulikt kunnskapsnivå å gå ut i fra. I Venstre mener vi at styrka seksualundervisning kan bidra til færre misforståelser, større respekt for hverandre – og dermed færre overgrep og dessuten færre sykdomstilfeller.
Seksualundervisninga varierer mye fra skole til skole og fra underviser til underviser. Flere steder er den mangelfull. Venstre vil ha mer seksualundervisning inn i lærerutdanninga og i etterutdanning og kurs for lærere, slik at alle lærere kan føle seg komfortable og kompetente til å undervise i temaet seksualitet. Skolene må sjøl få bestemme om undervisninga skal skje i samarbeid med helsesøster og/eller eksterne grupper som medisinstudenter eller organisasjoner som Sex og politikk.
Hovedfokuset i seksualundervisninga har en tendens til å hvile på biologi og seksuelt overførbare sykdommer. Innholdet blir ofte overdrevent homogent. I Venstre ønsker vi ei seksualundervisning som inkluderer alle seksuelle preferanser, alle legninger og alle kjønn. For å sikre et felles grunnlag, må man også ha et felles undervisningsmateriell, for eksempel slik som Sex og politikk utarbeider hvert år. Det må i sin tur bety mer langsiktig støtte til slike prosjekt.
Seksualundervisninga har mange aspekt, men det må være rom i klassen for å ta de vanskelige samtalene og diskusjonene, slik at det blir lettere for ungdommen å nærme seg temaene sjøl på soverommet og i baksetet. Flere voksne må tørre å ta opp det ubehagelige med barn og ungdom; flere voksne må bidra til forståelse for at ulike mennesker har ulik seksuell drift. Dette er en pågående samtale, og man blir ikke klok på seksualitetens mangslungne verden av noen uker med undervisning på sjette og niende trinn.
Venstre mener at man burde ha seksualundervisning hvert år fra og med 5. klasse og at seksualundervisning også har en naturlig plass i læreplanen det første året på videregående skole. Da er elevene enda bedre stilt til å kunne ta de vanskelige samtalene i et mer modent miljø. Seksualundervisning på barne- og ungdomsskole må ha fokus spesielt på seksualisert vold mot barn og unge i hjemmet. På samme måte som vi lærer nødnumrene, må barn og unge få lære hvor de henvender seg dersom de vil snakke med noen om seksuelle overgrep. Vi trenger generelt å rette mer oppmerksomhet mot grensesetting og holdningsskapende arbeid i seksualundervisninga.
Det er ikke bare lærere som møter barn og ungdom. Ei styrka seksualundervisning hos andre yrker, særlig helsefagene, kan bidra til at man lettere kan kommunisere om sex og uønska seksuell atferd. Tannhelsetjenesten er et eksempel på en tjeneste som har barn og unge jevnlig til kontroll, og som kan avdekke seksuelle overgrep. I følge Aftenposten kommer det ca. 500 bekymringsmeldinger fra tannhelsetjenesten årlig. Dersom man styrker seksualundervisninga, vil man ruste andre yrkesgrupper enn lærerne til å kunne oppdage og håndtere overgrep.
Selv om vi ønsker ei betydelig styrking av seksualundervisninga, er det et faktum at tilgangen på informasjon om seksualitet og reproduksjon, på helsetjenester og på prevensjon er kjempemessig i Norge sammenlikna med hva situasjonen er for store deler av verdens befolkning, menn så vel som kvinner. Like fullt er vi på Europa-bunnen i kondombruk, klamydiatallene er høye, aborttallene har vært uendra sia gjeldende lov om svangerskapsavbrudd trådte i kraft og voldtektstallene er alarmerende. Dette er paradoksalt og uverdig både fra en etisk vinkel og i folkehelseperspektiv. Situasjonen harmonerer overhodet ikke med selvforståelsen av oss som likestillingslandet Norge. Det er moralsk unnfallenhet om vi ikke med større bredde våger å ta debatten om høye tall på seksuelt overførbare infeksjoner, framfor alt klamydia, og 15 000 aborter hvert eneste år. Det et etisk forkastelig å ikke jobbe fra mange hold for færre seksuelle overgrep. Derfor ønsker Anja ofte elevene sine god helg med oppfordring om å ta vare på seg sjøl og vennene: «Bruk hode, hjerte og gummi!». Derfor heier vi på Amnestys «Nei er nei!»-kampanje som også er synlig på mange russebukser i disse dager. Derfor applauderer vi når russen flere steder i landet har innført klamydia-test som ett av sine russekrav.
Vi ser på russens tiltak som skritt i riktig retning. Derfor tror Vilde at hun tilhører den ungdomsgenerasjonen som skal snu trenden. Vi ser at både ungdommer og lærere har et ønske om å bedre dagens seksualundervisning, og at både russen og flere interesseorganisasjoner er med. Vi har trua på at vi går riktig vei, men mer reell endring krever at seksualundervisninga i skolen samt for yrkesgrupper i helsesektoren blir styrka.
Anja Johansen, leder i Nordland Venstre
Vilde Marie Ystmark, leder i Nordland Unge Venstre