Maria Serafia Fjellstad vektla følgende momenter i sitt innlegg:
«Det legges åpenbart ned mye godt arbeid i Harstadskolen, på alle nivå. Elever. Lærere. Ledere. Jeg vil løfte fram noen temaer i tilstandsrapporten:
Kompetanseutvikling: Skolebasert kompetanseutvikling har jeg selv stor tro på at på lang sikt vil kunne ha svært gode effekter for det utviklende læringsmiljøet også for lærerne på skolen. Videreutdanning i norsk, engelsk og realfag har til nå vært prioritert, leser jeg i rapporten. Jeg vil minne om at i kompetanseplanen for grunnskolen vedtatt av kommunestyret har vi bedt om at også andre fag kan gis videreutdanning. Også estetiske fag har en egenverdi for eleven, og en vekseleffekt opp mot andre fag som bidrar til gode resultater også i andre fag.
Gruppestørrelse: Også Utdanningsforbundet har engasjert seg i tilstandsrapporten. Ulike instanser mener ulikt om hva faktisk begrepet gruppestørrelse reflekterer. Hvordan er faktisk gruppestørrelsen i Harstad? Stemmer det at beregningene baseres på en snittberegning med for eksempel 24 i klasserommet med 1 lærer og 1 elev i grupperommet med spesialopplæring? Skoleforskere er uenige i hvor stor betydning lærertetthet og gruppestørrelse har. Venstre mener at også dette er en nyttig faktor som vi må ha kjennskap til.
Resultater nasjonale prøver: Jeg savner en større kommentar knyttet til dette. Jeg registrerer noe lavere resultater enn nasjonalt snitt, og noe lavere enn tidligere – men med manglende kjennskap til indikatoren er det vanskelig for lille meg å bedømme hvor langt unna vi faktisk er, og ønsker at dette beskrives i neste års rapport.
FrPs Hanne CS Iversen trakk fram viktigheten av ALA og Stangnes 8-13, og har min støtte i det.
Utfordringen i alle rapporter som denne er alltid den samme. Det som telles kan vies gjerne mer oppmerksomhet enn det som ikke telles kan. Det er dermed kvaliteter og utfordringer i Harstadskolen vi nok ikke klarer debattere med ei heller denne rapporten. Det skriftlige framlegget hjelper oss noe på vei. Og jeg håper også lærere der ute leser rapporten – og kommer tilbake med de innspill der de ser det ikke passer med deres virkelighetsbilde.
Ungdomsrådet er til nå den vi ikke har hørt i debatten, og nettopp her vil jeg utfordre dem til å ta en større plass.»