I Planutvalget kom H med enkelte endringsforslag, men ingen vesentlige. De ønsket mellom annet å øke tallet på parkeringsplasser, helt motsatt av hva V mener er nødvendig. Ivar Granum (Ap) var litt bekymret for de to signalbyggene som er tenkt å gå ut over sjøen, men hadde likevel ingen forslag til endringer.
Martin Bertelsen (SV) var opptatt av Sætre båtforening sine interesser og forøvrig støttet han V sine forslag. Trond Røed (Frp) gjorde det klart at hans parti ikke kom til å stemme for reguleringsplanen i andre runde fordi den ikke var bra nok. – Det går på høyder og arkitektur, sa han.
Haug la fram hele 38 endringsforslag til reguleringsplanen og argumenterte for disse. I tillegg ba hun om at høringsfristen ble satt til 10 uker, og ikke minimumstiden som er 6 uker, for å gi plass for god medvirkning fra alle parter.
Da man gikk til votering stemte V sammen med Frp og SV for 10 ukers høringsfrist i stedet for 6 uker som var det H og Ap gikk for. Da forslaget om 10 uker falt, stemte V imot å legge planen ut på høring sammen med SV. Alle innspillene fra Venstre, H og SV blir lagt ved høringsdokumentene når planen nå blir lagt ut på 6 ukers offentlig ettersyn. I denne korte perioden kan alle innbyggere og offentlige instanser komme med sine innspill og eventulle innsigelser.
Etter det tidskjema som ble lagt fram i møtet, så skal reguleringsplanen for Sætre sluttbehandles i et ekstraordinært kommunestyremøte 30. juni. Før det skal alle innspill bearbeides og planen behandles i Planutvalget.
– Etter V sitt syn er det helt uakseptabelt å behandle en så stor og viktig plan å lemfeldig og med et sånt tidspress, sa Haug.
Dette er Merete Haug sitt hovedinnlegg i debatten:
– Venstre vil ha utbygging av Sætre sentrum og vi mener at denne planen er et godt utgangspunkt. Landskapsplanen har et godt plangrep og kan legges til grunn for utviklingen av sentrum.
Venstres innspill til planen gjelder først og fremst prosess og innbyggermedvirkning, utforming av bygningsmasse og forholdet mellom sentrum og bolig, og ikke minst miljø. Her har vi mange innspill og forslag til vedtak som jeg skal redegjøre for.
Dette er kanskje den største utbyggingssaken vi har behandlet noensinne og folk er svært engasjert.
Plan og bygningsloven legger opp til bred prosess med rom for deltakelse av alle berørte parter. Venstre har stilt seg kritisk til den heseblesende framdriften det er lagt opp til i denne saken. Planleggingen startet i september 2014, og det har gått 7 måneder til det er fremmet en reguleringsplan. Påskehistorien skal jeg ikke kommentere mer. Planen skal vedtas før sommeren, har vi blitt fortalt. Det gir dessverre inntrykk av at planforslaget skal feies gjennom uten at det gis tid til nødvendig bearbeiding og modning, og liten vilje til å ta innvendinger og justeringsforslag på alvor. Vi mener at det harmonerer dårlig med intensjonene om medvirkning i plan- og bygningsloven.
Planmaterialet er både omfangsrikt og komplisert og det er vanskelig å skjønne konsekvenser og omfang av planen. Det kan ikke forventes at folk flest skal klare å krysslese alle dokumentene som ofte gir forvirrende informasjon.
Vi ber derfor om at høringsfristen blir satt til 10 uker, for å gi plass for god medvirkning fra alle parter.
Reguleringsplanen er i praksis det eneste styringsdokumentet kommunen har utenom lovverket. Det er her vi som politikere kan komme inn med våre føringer. Det er derfor viktig at den fanger opp våre intensjoner for sentrum, slik at vi ikke ender med et helt annet resultat enn vi trodde vi vedtok, også om det kommer inn andre utbyggere. Planavdelingen må ha et sterkt og entydig verktøy når de skal behandle byggesøknadene.
Utbygging av et helt sentrumsområde krever stor varsomhet og reiser mange problemstillinger. Forholdet mellom boliger/sentrumsfunksjoner er en av disse. I et sentrumsområde vil det alltid oppstå interessekonflikter mellom beboere og offentligheten.
Den viktige debatten, hva er sentrum og hva er boliger, den må vi ta oss tid til.
Vi er sterkt kritiske til at sentrum får kun èn offentlig gate mens de andre gatene blir rene boliggater. Ja, det ligger mest penger i boliger, både for utbygger og i dekningsbidraget til kommunen. Men sentrum skal betjene en voksende befolkning, med framtidige boliger på Øra, forslag om 1000 enheter på Engene, Storsandutbyggingen osv.
En sentrumsgate, kanskje med eldresenter som beslaglegger en stor del av dette, er for lite til å få et pulserende sentrum. Vi vil ha arbeidsplasser i sentrum, ikke bare boliger. Det kan ta tid å få inn virksomhetene, og da er det uheldig at sentrale lokaler er solgt som boliger i mellomtiden.
Det er mange eksempler på at beboeres ønske om fred og ro kommer i konflikt med bruken av fellesarealene. Her må vi legge inn klare føringer i reguleringsplanen. På Tjuvholmen ifjor sommer da beboerne forsøkte å stoppe bading etter kl 20, på Lysaker brygge er fiske forbudt. Det må innarbeides bestemmelser som sikrer offentlighetens adgang og bruk av arealene Skal boligsameiet regulere om det er boliger eller næring i første etasje og hvilken type leietagere? Hvordan er dette tenkt løst?
I 2015 er det trist å se en sentrumsplan som er så defensiv på miljøkrav.
Her er det kun minimumskravene i teknisk forskrift det legges opp til. Det stilles krav om miljøoppfølgingsplan, men det er ikke henvist til et miljøprogram som skal følges opp. Regjeringen har varslet kutt i klimautslippene på 40% innen 2030. Byggeindustrien står for 40% av verdens klimautslipp. Hvis ikke regjeringens egen partier sørger for å få klimakutt inn i den lokale planleggingen er dette målet bare en festtale. Miljø er ikke noe vi lenger kan velge bort, uten at det får ufattelige konsekvenser for våre etterkommere.
Planutvalget ba om grønne tak, dvs tak med beplantning.. Det har betydning for avrenning, klima, co2-utslipp, bier og humler osv. Her er det satt krav om 20 % grønt på flate tak. Hvorfor så lite? Denne planen peker inn i framtiden, og kravene i planen må være framtidsrettete.
Parkeringsdekningen for boliger er høy for et sentrumsområde, mens næringsparkering ikke er tallfestet.
Vi foreslår at det legges opp til 0,8 parkeringsplasser pr boligenhet, samt avsettes fem plasser øremerket til en bildelingsordning. En slik ordningen er under etablering blant annet i Bærum og Drammen. Vi har fått opplyst at hver bildeleplass erstatter 10-15 personbiler. De innsparte plassene i parkeringskjeller, anslagsvis 60-70 stk, kan bli næringsparkering.
En reguleringsplan er på en måte sannhetens øyeblikk. Når festen er over og politikerne går hjem, er den det eneste styringsverktøyet planavdelingen har for å håndtere prosessen videre og estetikk og utforming er et opplagt konflikttema.
Det er vanskelig at vi ikke har tegninger av hva som faktisk er planlagt bygd. Vi har blitt fortalt hele veien at illustrasjonene bare viser volumer. Estetisk plan beskriver vertikalitet i fasadene, bildene viser bygg som ser ut som kommoder med alle skuffene trukket ut. Estetisk plan beskriver arkitektur som understreker Sætres identitet, bildene viser bygg som er til forveksling like alt annet som bygges i Norge akkurat nå, enten det heter Oslo, Bergen, Nydalen, eller Sætre. Sætre skal profileres som kyststed ved at to av disse femetasjes byggene trekkes 17 meter ut i sjøen. De samme arkitektene ville for 10 år siden profilere Sætre med et 13. etasjers signalbygg. Det er jo ikke så rart at mange reagerer på dette. Vi etterlyser en mer offensiv og bevisst holdning til estetikk og arkitektur.
Venstre mener at de to boligblokkene som ligger syd for Admiralen, B7, må reduseres og trekkes tilbake fra sjøen.
I tillegg ønsker vi å sette krav om saltak på flere av blokkene for å gi større variasjon. Ja, dette vil redusere kommunens inntjening. Men vi har ikke blitt presentert for kalkyler som forteller oss hvor tålegrensen går, og som sannsynliggjør at dette velter prosjektet. Vi har ikke hatt muligheten til å velge, hva er absolutte krav og hva kan vi ta oss råd til om det går? Skal miljø, sentrumsfunksjoner og estetikk være salderingsposter? Er vannrenne viktigere enn nedgravde avfallsbeholdere? Kan noen deler av planen utsettes til det er et større utbyggingsområde som kan være med og dekke utgiftene?
Kommunestyret har nettopp vedtatt å bevilge 12 mill til å erverve to eiendommer og etablere parkeringsplasser, som erstatning for et parkeringshus som var kalkulert til 50 mill, og uten at kommunestyret ble opplyst om hvilke eiendommer det var snakk om eller hvordan de skulle utnyttes. Kommunestyret vedtok å ikke be om en parkeringsplan for Sætre før midlene ble bevilget.
Snakk om å planlegge over stokk og stein, snakk om å omgås løst med millioner.
Spare på skillingen og la daleren gå, het det en gang. Men om denne argumentasjonen stemmer, så skal det være innspart 40 mill i prosjektet og det må da kunne komme innbyggerne til gode.
Så vil vi stille spørsmål ved noen bestemmelser som virker uheldige eller kan gi uønskede konsekvenser:
Varme i benker og gangstrøk – det mener vi er uheldig ut fra klimahensyn og et skritt i feil retning.
Universell utforming er behandlet på en skjematisk måte: En hc-plass for båter mener vi er for lite, dette må formuleres som tilrettelagt hc-plass pr antall båtplass. Vi foreslår en plass pr utstikker samt en gjesteplass totalt.
Krav om fire meter bred, asfaltert og universelt utformet kyststi kan slå meget uheldig ut, spesielt i grøntarealet forbi Malerhjemmet. Her må man tenke seg om. Det er krav om minst 4 meter gangveibredde på brygger før det tillates møblering for uteservering eller opphold. Under de store byggene i B7 er det vist så smal bredde at det ikke er plass til møblering. Hvor ble det av uteserveringen vår?
På bryggepromenaden og ved Malerhjemmet kan det med fordel etableres sjøbaserte aktiviteter som er tilgjengelige for funksjonshemmede. Estetisk veileder bør si noe om dette.
Renovasjon er overflatisk behandlet.
Her må vi stille tydelige krav om nedgravde beholdere, dyprenovasjon.
Planen stiller ikke krav til renovasjon fra næring. Dette må løses i avfallsrom eller kjeller. Hvis dette ikke blir tydelig uttrykt kan vi få containere og åpne avfallsskur fra 150 boligenheter og diverse næring på gateplan i vårt lille sentrum, med alt det medfører av forsøpling, lukt og ikke minst plassbeslag.
Konklusjonen til Venstre er kort og godt at utgangspunktet for planen, landskapsanalysen er god og bør legges til grunn for sentrumsutformingen. Men reguleringsplanen bærer preg av hastverksarbeid og lite gjennomtenkte løsninger, og bør bearbeides på mange punkter før den kan legges ut på høring.
Miljømål mangler totalt. Byggehøyder, byggevolumer og utforming av bygg har nå beveget seg så langt fra den omforente arealstrategien som ble vedtatt i 2006 at det er behov for å stoppe opp og lytte til hva Sætres befolkning har å si om dette.
Vi har utarbeidet en rekke forslag til endringer som vi mener må innarbeides før planen sendes på høring, men vi er åpne for å høre på innspillene som kommer fra innbyggerne og gå gjennomplanen på nytt når høringsfristen er over.
