Kjersti Almåsvold har hele denne perioden vært medlem av dette utvalget. Hun har også vært nestleder i Skolestrukturutvalget, og 1.vara til kommunestyret. Hun har tidligere vært kommunestyrerepresentant og medlem av formannskapet. Astrid Ekornholmen fra Ap er leder i Utvalg for oppvekst og kultur. Hans Arvid Øberg fra samme parti er nestleder. Hvilke andre som er medlemmer i utvalget ser du her.
Sakspapirene til utvalget legges ut på kommunens elektroniske møtekalender en uke før selve møtedatoen. I Eidsvoll Venstre forsøker vi å skape oppmerksomhet rundt, interesse for og engasjement i møtene som foregår i de folkevalgte organene og sakene som behandles der. Derfor legger også vi ut egne artikler i forkant av møtene. Som til dagens møte. Artikkelen la vi ut på vår nettside og Facebookside den 25.april. For å gi interesserte mulighet til å gi innspill til sakene, og eventuelt sette av kvelden til å møte opp som tilhørere i selve møtet. Som kjent er ikke de andre partiene like opptatt av åpenhet og innsyn som Venstre, så vår kampsak om TV-overføring eller live-streaming har så langt ikke gitt noe positivt resultat.
Samme dato, altså 25.april, sendte Venstres medlem av utvalget en epost til politisk sekretariat, med kopi til EUB. Kjersti Almåsvold ba om at hennes kommentarer og synspunkter ble videreformidlet til alle medlemmene av utvalget. Som dere vil se, har Kjersti forberedt seg godt, og tar opp mange temaer og spørsmål som innbyggerne nok også er opptatt av (eposten gjengis nedenfor).
Blant temaene som nevnes i Almåsvolds epost er forslag om å nedsette en arbeidsgruppe for Vilberg ungdomskole, en orientering om situasjonen i barnevernet, orientering om psykomotorisk tjeneste i Eidsvoll, en diskusjon om Eidsvolls resultater på Kommunebarometeret, og ikke minst problemstillinger og temaer knyttet til utbygging av ny skole til erstatning for Vilberg barneskole.
Hvordan gikk det på møtet? Møteleder for kvelden var Aps Hans Arvid Øberg, som ikke er kjent som noen venn av Venstre. Øberg henviste til Almåsvolds epost, og påberopte seg leders rett til å mene at dette ikke skulle tas opp til behandling i utvalget. Det som gjaldt barnevernet ble tatt opp som en informasjonssak på begynnelsen av møtet. Almåsvold er fornøyd med at orienteringen kom. Hun mener at også de andre temaene i epostmeldingen burde vært tatt opp, eller at man ihvertfall bestemte hvordan de ulike sakene skulle håndteres videre – og når. Almåsvolds forslag om en arbeidsgruppe for Vilberg ungdomsskole var opprinnelig et ønske/behov som var tatt opp av Samarbeidsutvalget ved Vilberg Ungdomsskole. SVs Torleif Hamre støttet utålmodigheten, og ba om at utvalget får en orientering på neste møte. Forslaget ble avvist. Almåsvold er forøvrig tidligere blitt lovet at orienteringen om psykomotoriske tjenester og fysioterapitilbudet skal bli gitt til utvalget før sommeren. Øberg ville ikke åpne for at Almåsvold skulle få svar på sine spørsmål (se eposten nedenfor).
Kjersti Almåsvold sier at hun har oppfattet det som et stort problem gjennom hele denne valgperioden å kunne ta opp saker i Utvalg for oppvekst og levekår. Hun mener at det er i strid med intensjonene med omorganiseringen av det politiske arbeidet og utvalgsstrukturen som ble gjort før forrige valg. Utvalgslederen skulle være medlem av formannskapet, og kunne ta opp saker og problemstillinger som hørte hjemme i utvalgets ansvarsområde, og ikke bare vente på sakslisten fra administrasjonen. Utvalgslederen skulle også kunne bringe formannskapets føringer tilbake til utvalget. Hovedutvalgene skulle være fagutvalg som skulle gå dypere i sakene, og sette saker og temaer på dagsorden.
Så langt kveldens møte.
Hvem som helst av de andre partiene kunne (og burde) ha gjort samme jobb som den epostmeldingen nedenfor vitner om at Kjersti Almåsvold har gjort i forkant av møtet i et av Eidsvolls to politiske hovedutvalg. Når de ikke gjør det er det mange spørsmål man kan stille seg: Er de ikke opptatt av disse sakene? Er de andre partiene misunnelige på jobben Venstre gjør? Er det lett i større partier å la gruppelederen bestemme for seg, eller er det mest bekvemt å bare si ja til forslagene fra administrasjonen? Det er ikke lett å vite svarene på disse spørsmålene, men man bør kanskje spørre medlemmene i utvalget.
Her er epostmeldingen Kjersti Almåsvold sendte:
«Jeg ber om at mine kommentarer, som følger, videresendes til alle medlemmene som skal møte i oppvekstutvalget.
1) Vilberg U-skole.
I forbindelse med referatsaken fra SU-møte på Vilberg U-skole, ønsker jeg å fremme et forslag om at det allerede nå nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra FAU, elevrådet og ansatte ved skolen.
Begrunnelse; interessen for utbyggingen av skolen er naturlig nok stor. De er glade for at prosessen nå starter, samtidig som de også er opptatt av at skolen skal bli funksjonell. Informasjonsbehovet er stort. Ved å etablere denne arbeidsgruppen allerede nå, med navngitt kontaktperson i planavdelingen, vil det skap ro og trygghet for alle involverte, samtidig som brukerne vet at de kan bidra med sine erfaringer og behov tidlig i prosessen – noe som sikrer alle et godt sluttresultatet. Jeg vil forøvrig anbefale at skolens politiske SU-representant tiltrer denne gruppen. Vedkommende vil kunne gi oppvekstutvalget informasjon og kompetanse, nyttig for andre tilsvarende byggeprosjekter. Vi har hatt for mange utbygginger som ikke i tilstrekkelig grad har tilfredsstilt brukerne og dermed medført ekstra kostnader i ettertid. Billige løsninger kan fort bli kostbare over tid.
Arbeidene vil naturlig nok også påvirke de som bor og trafikkerer i området. Representant for de nærmeste naboene bør vurderes invitert til å delta i arbeidsgruppen, for å ivareta et godt bomiljø.
2) Barnevernet.
Jeg hadde forventet en orientering i tillegg til vedleggene i referat-saken, spesielt fordi tillitsvalgt i media har uttrykt at de ikke er i stand til å levere gode nok barnevernstjenester. De vedlagte dokumenter etterlater inntrykk av at tjenesten vil klare det med omlegging av rutiner og bedre skriftlig dokumentasjon.
I forbindelse med forrige store omorganisering, ble det lagt vekt på å styrke forebyggende arbeid, slik samhandlingsreformen påla kommunene. For Eidsvoll betydde dette bl.a. å etablere Familiens hus for å kunne hjelpe de som trengte hjelp, FØR det ble en formell barnevernsak. Utfordringen med barnevernet, slik det fungerte, var at de var underlagt strenge regler for taushetsplikt, noe som begrenset deres mulighet til å ha et tett og åpent samarbeid med barnehager og skolene. Når en bekymringsmelding ble sendt barnevernet, visste ikke barnehagene eller skolene om og hva som skjedde med meldingen. Jeg har forstått det slik at etableringen av Familiens hus har gjort det mulig å hjelpe flere familier og dermed redusert behovet for mer alvorlige barnevernstiltak. Dette er i såfall iht intensjonen med omorganiseringen.
Jeg har to spørsmål jeg ønsker besvart:
A) Fungerer det forebyggende arbeidet fortsatt etter intensjonen som beskrevet ovenfor og er det derfor flere saker er registrert som «henlagt» i systemene?
B) Vil omlegging av rutiner og bedre begrunnelser være tilstrekkelig for å ha en velfungerende barnevernstjeneste i Eidsvoll?
3) Kommunebarometeret
var ikke spesielt lystig lesing for Eidsvoll sin del.
Spørsmål: Når har utvalgsleder planer om å sette de problemstillingene som der er belyst på sakskartet?
4) Psykomotorisk tjeneste i Eidsvoll
Jeg har i flere måneder og i flere møter bedt om at vi får en presentasjon av det Psykomotoriske tilbudet i Eidsvoll. Som kjent er det 3 års ventetid på behandling. Det er blitt sagt at alle fysioterapisenterene skulle presentere seg og sine tilbud i et møte på denne siden av sommeren. Jeg ser at de heller ikke denne gangen står på møteplanen og tillater meg derfor å spørre, er det sendt ut invitasjon slik at de kommer på det siste møtet, som er i slutten av mai?
5) Vilberg barneskole/økt utbygging i midtbygda for å styrke Sundet.
På et åpent møte i regi av Høyre, ble det stilt spørsmål om fremdriftsplanen for Vilberg barneskole. Der orienterte rådmannen om at omregulering av området vil ta ett år og at flytting av landbruksjord var et prosjekt vi burde unngå av kostnadsmessige årsaker.
I behandlingen av saken ble det av enkelte politikere gitt følgende begrunnelser som støtte for beslutningen om å ta landbruksjord:
A) Jorda kan flyttes. Spørsmål; kan den det, til hvilken kost og hvor skal den flyttes?
B) Samarbeid med fylkeskommunen om hall etc. Spørsmål; Er det realistisk, og aktuelt for barneskolen og hva vil det i såfall innebære i tid og kostnader?
C) Gunstig plassering fordi veg/gangveger allerede finnes. Spørsmål: Hvor mange flere elever vil trenge skyss med denne plasseringen, sammenlignet med Trolldalen, pga manglende gangveg fra Styri og avstander? Er veien i området bred nok til betydelig større trafikk i dette området, eller må den utvides, til hvilken kost? Hvor mye ekstra trafikk må beboerne i området regne med, ettersom foreldre som i dag setter av barna ved Prix, Europris, Shell enten vil kjøre inn på oversiden av skolen og hele veien ned og gjennom sundet, eller kjøre opp til skolen og retur samme vei?
D) Det er aldri lagt frem en skisse som viser hvor stor del av den dyrkede marka som må tas og jeg tillater meg å be om at utvalget får et kart som viser sånn ca hvor mye det vil være snakk om.
E) Hvor lang tid må vi regne med det tar, før kommunen kan starte planlegging og bygging av en skole på Tynsåk? Når kan elever, foreldre, lærere forvente at ny skole står ferdig?
F) En skole i Trolldalen, ville sannsynligvis satt fart i bygging av familieboliger i Trolldalen. En utbygging som ville utvidet sentrumsområdet og styrket grunnlaget for handel og aktivitet i Sundet. Utfordringen i området er at eksisterende rør for kloakk og overvann er for små, samt at utbygging blir ikke tillatt uten at vegforholdene forbedres. En Skoleutbygging ville sørget for at disse tingene ble gjennomført i samarbeid med utbygger, kommunen og fylkeskommunen. Uten skolen har kommunen et mindre «pressgrunnlag» overfor fylkeskommunen.
Spørsmål: Å gjøre det mer attraktivt å flytte til midtbygda vil redusere presset på sørbygda, både når det gjelder grøntområder, infrastruktur og skoler. Hva og hvordan kan vi sørge for at flere utbyggere tar sjansen på å bygge flere boliger i området rundt bl.a Styri, herunder kostnader knyttet til vei, vann og kloakk?
Med vennlig hilsen
Kjersti Almåsvold»
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**