I kveldens møte behandles saken «Høring – forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker». På Stortinget er det ikke flertall for H/FrP-regjeringens forslag om en generell utvidelse av åpningstidene. Venstres syn er at dette er en sak som er best egnet til å avgjøres lokalt, det vil si i kommunestyrene. Det er dette synet Venstre vil forsøke å flertall for i kveldens møte i Utvalg for oppvekst og levekår.
Her er forslaget til høringsuttalelse, som Venstre vil fremme på møtet:
Høring om endring av lovverket for butikkenes åpningstider – Utvalg for oppvekst og levekår 28.04 2015.
Uheldig forskjellsbehandling med dagens lovverk
Lovverket som regulerer butikkenes åpningstider skaper forskjellsbehandling. Denne situasjonen kan endres på enten ved å stramme inn lovverket, eller ved å liberalisere det. I begge tilfeller slik at det skaper likebehandling. Uavhengig av hvilket alternativ bør den som er uenig i at dagens situasjon endres fortelle hvorfor det er greit at dagens forskjellsbehandling videreføres i lovs form.
En annen forskjellsbehandling er at avgjørelsen om hvilke steder som får status som turiststed, og dermed mer liberale åpningstider, virker vilkårlig og fremstår som urettferdig.
Negative følger av liberalisering
Det er grunn til å understreke at mange føler behov for å beholde en ”annerledesdag” i uken, og at en generell endring av lovverket som gir butikkene mulighet til å holde åpent på søndag vil gjøre den tradisjonelle kristne helligdagen til en ordinær dag på linje med andre dager i uken.
En generell liberalisering av åpningstidene vil kunne føre til mer trafikk, mer forbruk og mer stress. Dette er uheldig både for miljøet og for folkehelsen.
Selv om en generell liberalisering vil utjevne den forskjellsbehandlingen mellom ulike næringsdrivende og geografiske områder som er nevnt innledningsvis, vil muligheten til å holde søndagsåpent være avhengig av den enkelte næringsdrivendes økonomi – og av de ansattes vilje til å bidra. Store kjeder og kjøpesentra kan lettere ha økonomiske ”muskler” til å holde åpent, mens mindre næringsdrivende og nisjebutikker ikke har samme mulighet.
Arbeidstakere i varehandelen kan oppleve et press for å stille opp hvis arbeidsgiver ønsker å holde åpent på søndager, eller fordi konkurransesituasjonen gjør det er vanskelig å holde stengt hvis konkurrentene holder åpent.
Positive følger av liberalisering
En generell liberalisering av åpningstidsbestemmelsene vil være positivt fordi det fjerner den forskjellsbehandlingen som finnes i dagens lovverk.
Ved at åpningstidene liberaliseres blir det opp til den enkelte selv å bestemme når og hvor man skal handle. Ved å gi den enkelte denne friheten vil handel kunne fordeles slik at man unngår stressfylte situasjoner ved at alle ”må” handle før stengetid eller på fredag, eller på lørdag.
At flere butikker får mulighet til å holde åpent vil gi arbeidssøkende mulighet til å skaffe seg inntektsgivende arbeid. Både for personer som ønsker å komme inn i arbeidsmarkedet uten å jobbe fulltid, og f.eks studenter som ønsker en deltidsjobb. At arbeidsledige får mulighet til å komme i arbeid, at folk får mulighet til å benytte sin rest-arbeidsevne, og mulighet til å spe på sin inntekt må anses som positivt. Det vil også motvirke en eventuell negativ effekt av press på ordinære ansatte om å jobbe mer.
Åpningstider – en avgjørelse for lokaldemokratiet
Det er pr i dag ikke flertall på Stortinget for en generell liberalisering av åpningstidene. Venstre har lagt frem et forslag om at ansvaret for å regulere åpningstidene delegeres til kommunene. Dette synes som et godt kompromiss – selv om det medfører at ikke skjevhetene i dagens lovverk blir fjernet.
Uavhengig av om Stortinget vedtar å delegere ansvaret for åpningstider til kommunene bør forskjellsbehandlingen som skjer gjennom definisjon av hva som er turiststeder fjernes.
Problemet med det norske lokaldemokratiet er at for få avgjørelser som angår lokale forhold tas av kommunestyrene. Det lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring og taper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv og stortingspolitikeres trang til å blande seg opp i små ting. Maktsentraliseringen er alvorlig og uheldig. Lokaldemokratiet i Norge bør styrkes på et generelt grunnlag. Kommunestyrene må få større frihet til å styre både inntekter og utgifter, hvilke oppgaver kommunene skal ha og hvordan disse skal løses.
Åpningstider for tjenestetilbud bør fastsettes i et samspill mellom tilbydere, brukere og samfunnet. Det er ikke staten, men de lokale folkevalgte som best kan vurdere åpningstidene for tjenestetilbudet i sin kommune. Det bør derfor ikke være statlige begrensninger på åpningstider i butikker eller for salg og skjenking av alkohol.
I dag avgjør kommunestyrene skjenketidene for utesteder, og bevilling til å skjenke alkohol. Dette har betydning både for næringslivet, innbyggerne og lokalmiljøet. Å tillegge kommunestyrene myndighet til å avgjøre butikkenes åpningstider må kunne anses å være en naturlig parallell til skjenketidene. I tillegg vil det kunne ha positiv innvirkning på sysselsetting lokalt.
Konklusjon
Eidsvoll anbefaler at Stortinget flytter ansvaret for å bestemme butikkenes åpningstider fra Stortinget til kommunestyrene.
Forskjellsbehandlingen som skjer gjennom definisjon av hva som er turiststeder bør fjernes.