Det skal vedtas en ny kystsoneplan for Sør-Troms. I et «folkemøte» på Lundenes på vårparten fikk vi opplyst at formålet med dette var å legge forholda til rette for oppdrettsnæringa. Det blei gitt 5 dagers frist for å komme med skriftlige innspill, og det blei understreka at man ikke tok hensyn til muntlige innsigelser eller underskriftskampanjer. Etter det jeg kjenner til, er det ikke undersøkt hva de som blir berørt av planen måtte mene.
På det samme møtet blei det presentert et kart der det ikke var registrert en eneste fiskeplass fra Bjarkøy – Kjøtta og ut Toppsundet. Vi som er kjent i området, veit at her ligger grunnene tett, og at de blir mye brukt av folk i distriktet. Dersom ikke de som arbeider med saken har tatt seg bryet med å undersøke dette, vil eventuelle beslutninger bli tatt med uriktige opplysninger.
Kartet viste at oppdrettsnæringa ønsker tilgang til fire nye arealer i området: Elvekroken og Hallevika ved Indre Grytøy, og områder ved Årnes (Hinnøya) og ved Dale på Ytre Grytøy.
Fra før disponerer oppdrettsnæringa arealer ved Akkarnes, Sandsøy, Kjøtta og innafor Aun i Toppsundet. Avstandene mellom disse er så små at vi finner dem innafor en sirkel med radius 10 km. Nå ønsker oppdrettere å doble antallet.
Vi veit at oppdrett har stor innvirkning på miljøet. Det ser vi allerede: I Dybingen, ei lita fjordarm på Grytøy, var det rikt og allsidig fiske. Etter at oppdrettet kom til Akkarnes, er det ingen som fisker der. Også ved Sandsøy er det fiskeplasser som ikke kan brukes. Villfisk som har oppholdt seg ei tid ved merdene, er lite egna som menneskeføde. Det er ikke uten grunn at merdene må flyttes av og til! Næringa hevder at de er blitt flinkere med å tilpasse foring og bruk av antibiotika, og det stemmer nok. Men en ting har de ikke klart: Å venne laksen av med å skite. Om noen vil bygge hus eller hytte, settes det strenge krav til rensing av kloakken, og det er bra. Men laksen får gjøre sitt som han vil. Og dermed går kloakk som er mange ganger større enn den menneskeskapte, rett ut i sjøen. Forskjellen er bare at det blir penger av å fore laksen, mens man kan legge avgift på det som kommer fra mennesker.
Oppdrettsnæringa er kommet for å bli. Men den er grådig. Det selges for milliarder, men hvem sine lommer ender pengene i? Noen arbeidsplasser blir det, men det kan ikke være derfor produksjonen skal utvides: I følge en leder i HT, er norsk fiskeindustri fullstendig avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Lite av inntektene kommer lokalsamfunnet til gode, og bedre blir det vel ikke dersom næringa nå går på børsen. Utlendinger er jo interessert i å overta. (Mitsubishi, f. eks.)
Det er vanskelig å sette verdien av en rein og fiskerik fjord opp mot milliardene i lakseoppdrett. Men folk i øysamfunnet og mange i sentrum av kommunen bruker områdene til yrkes- og fritidsfiske. Det å ha tilgang til et område med godt miljø er en viktig grunn til å bo der vi bor. Jeg har ennå ikke hørt noen her si at de ønsker at oppdrettsnæringa skal få tildelt nye områder. Og da blir spørsmålet til komiteen som skal gi konsesjoner: Lytter dere til det lokalbefolkninga mener? Kan dere gjøre det, og si at nok er nok? Eller bøyer dere hodet og gir etter for kravene fra industrien og kapitalen?
Lundenes, 27.09.14.
Knut Heide.