Kommunedelplanen mangler en «langsiktig grønn grense». Dette strider mot forutsetningen i samordnet areal- og transportplanen for Oslo og Akershus.
Kommuneplanen og de underliggende kommunedelplanene skal innarbeide hensynssoner for friområder før man disponerer de øvrige områdene til utbygging, slik det nå legges opp blant annet i samordnet areal- og transportplanen for Oslo og Akershus. Dette er ikke gjort.
Utbyggingsområdene sør for omkjøringsvegen ble foreslått tatt ut på daværende tidspunkt (i påvente av rulleringen av kommuneplanen). Antallet boliger er nå større enn det aternativet som ble sendt på høring forrige gang. Belastningen på friområdene er økt, ikke redusert.
Usikker budsjettering og finansiering
Omkjøringsveien er beregnet til å koste 140 mill fra Algarheimvegen og helt rundt til motorveikrysset. Dette inkluderer nedsenking av veien i åpen betongkulvert, alle på/avkjøringer og bruer, og en stor rundkjøring i hver ende. Administrasjonen innrømmer at 140 millioner for alt dette kanskje er i snaueste laget. Vi er redd for at dette er en betydelig underdrivelse. Den nye Tverrvegen under jernbanesporet ved stasjonen skulle kostet 65 millioner kroner, men endte med å koste ca. 150 millioner! Omkjøringsvegen er fire ganger så lang som Tverrvegen. Basert på veiens lengde, kompleksitet og estimerte veipriser fra Statens Vegvesen vil vi gjette at veien vil gå langt over budsjett. 350 millioner for en vei av dette kaliberet er ikke usannsynlig. Det er store beløp som er i sving på usikkert grunnlag. For 350 millioner kan vi for eksempel bygge to nye skoler.
Ingen alternativer til «omkjøringsveien» er vurdert
En forsvarlig saksbehandling inkluderer også å vurdere alternative løsninger for trafikkavvikling. Slike alternativer løsninger for reiser og trafikkavvikling er ikke presentert. Ingen alternativer til «omkjøringsveien» er vurdert. De alternativene som er utredet er nesten identiske variasjoner av samme løsning. Kommunen har ikke vurdert andre forslag enn å bygge en omkjøringsvei gjennom Jessheimmarka, finansiert ved hjelp av utbygging. De alternativene som er utredet er nesten identiske variasjoner av samme løsning. Vi mener alternative samferdselsløsninger bør utredes for eksempel dobbeltspor på hovedbanen og alternative veitraseer. Alternativer bør også utredes uten dagens uheldige kobling til utbygging. Verken veier eller boliger blir optimale av dette.
Det mangler en helhetlig samferdselsplan
Utbygging av områder som ligger mellom 2 og 3 kilometer fra nærmeste jernbanestasjon bidrar til bilbasert transport. Inntil 2000 nye biler skal inn på Trondheimsveien, og vil enten skape kø på omkjøringsveien eller sperre trafikken og skape kø på Trondheimsveien. Køeffekten av å flytte trafikkstrømmene inn på dagens hovedvei er ikke synliggjort.
For å finne den beste løsningen må man ta utgangspunkt i de trafikale problemene på Jessheim og forventet vekst. Ikke grunneieres ønske om utbygging. Før vi bruker store summer på irreversible inngrep i Jessheimmarka må vi løfte blikket og lage en overordnet samferdselsplan for Jessheim. Kollektivsatsing, veistruktur og andre trafikale alternativer må løftes fram i en helhetlig plan, basert på hvor vi ønsker at Jessheim skal vokse, og hva vi ønsker at Jessheim by skal være. Dette må være løsrevet fra utbyggere og grunneieres subjektive ønsker. Bare da får vi en god løsning som vi overlevere til de som skal bo her etter oss.
Kommuneplanen må styre utviklingsretningen
Kommunestyret har vedtatt utbyggingsretning mot nordøst. Kommuneplanen underbygger dette, og skal gi forutsigbarhet for private investeringer som i sin tur gir et befolkningsgrunnlag for offentlige investeringer i samferdselsløsninger, inkl. dobbeltspor og mer enn dobling av kapasiteten på Hovedbanen. Denne planen skaper tvil om holdbarheten i kommunens reguleringsvedtak over tid. Det er allerede godkjent arealer for utbygging i vedtatt retning, som overskrider boligbyggeprogrammets 15 års tidshorisont. Kommuneplanen må styre utviklingsretningen, og kommunedelplanene må tilpasse seg denne.
Grunneiere i det berørte området sniker i bygge-køen
Kommunedelplanen legger opp til at grunneiere i det berørte området kan snike i køen foran andre innbyggere med eierinteresser i områder som allerede er regulert for utbygging. Det finnes en rekke andre områder som allerede er tilrettelagt for utbygging. Disse kan dekke Jessheims vekstbehov i mange år fremover. Kommunen er selv stor grunneier på Gystadmyra hvor prosjektet «Grønn Grid» skal romme 10.000 personer. Også Jessheim er en del av et marked, etterspørselen er ikke uuttømmelig. Velger man å åpne opp for boligbygging i Jessheimmarka er vi bekymret for kannibalisme mellom prosjektene. Det vil gjøre de store prosjektene mer glisne enn ønskelig for bymessig utvikling, og kanskje vanskeligere å realisere.
Det mangler ikke tomter nær Jessheim. Det er godkjent utbyggingsområder som allerede overskrider 15 års utbygging etter dagens godkjente utbyggingstakt, i henhold til boligbyggeprogrammet. Markedet begrenser også byggetakten. Den økonomiske veksten i Ullensaker påvirkes ca 50% av den generelle økonomien, og 50% av aktiviteten på Gardermoen. Det er ingenting som tilsier at markedet etterspør ytterligere 1750 boligenheter utover det som allerede er tatt inn i boligbyggeprogrammet.
Sentrumsnær natur er et bidrag til god folkehelse
Det er folkehelsens år i 2015. Befolkningen i Ullensaker er aldersmessig under det nasjonale gjennomsnittet, men forekomsten av hjerte- karsykdommer og kols er over gjennomsnittet. Bynær natur er en av de beste og billigste måten å ivareta folkehelsen på. Å bygge ned de mest sentrumsnære friområdene er derfor dårlig politikk.
Kartlegging av det biologiske mangfoldet i området mangler
Det har vært foretatt to isolerte og geografisk begrensende kartlegginger basert på innrapporterte funn, men det mangler en helhetlig kartlegging av det biologiske mangfoldet i området.
Det mangler vurdering av KDP mot kommunens egen energi- og klimaplan
Ullensaker Venstre kan ikke se at KDP er vurdert mot kommunens egen energi- og klimaplan. Det er ikke besvart hva KDP JSØ vil medføre av konsekvenser, for eksempel hva vil den generere av klimautslipp.
Demokratisk problematisk å fatte hastevedtak i en sak som så mange har engasjert seg i
Ullensaker Venstre mener det at Jessheimmarka i dag er helt inn til sentrum er en egenart vi bør ta vare på. Vi ønsker en by med en tydelig og attraktiv profil og Jessheimmarka er en av de særegne kvalitetene vi må ta vare hvis vi skal gjøre Jessheim mer attraktivt. Alle de negative høringssvarene som foreligger fra tidligere høringsrunder viser at omkjøringsvegen har for mange negative konsekvenser, og at veien har for usikre gevinster til at den bør realiseres slik planen ser ut i dag. Vi mener dessuten at alle de negative høringssvarene sammen med nær 2000 underskrifter til støtte for Jessheimmarkas venner, og 900 følgere på Facebook viser at befolkningen ikke ønsker en slik vekst i dette området. Vi mener derfor det er problematisk å fatte vedtak i saken før folket har fått si sitt ved det kommende lokalvalget.
Vår høringsuttalelse fra forrige høringsrunde i 2013 kan du lese her.