Rønvikjordene er ikke det første barnet som helles ut med badevannet når klima og byutvikling skal gå hånd i hånd. Det som er overraskende i denne sammenheng er at det er to herrer fra miljøbevegelsens egne rekker som står for feilslutningen.
Er det en sammenheng mellom utslipp av klimagasser og byvekst i Bodø, spør Neiden og Barth-Jacobsen i sin kronikk forleden. Åpenbart. Dermed tar de til orde for å bygge en bilfri bydel på Rønvikjordene. Og dette skal være Bodøs bidrag til å redusere klimautslipp.
Venstre spør: Gjelder sammenhengen mellom utslipp av klimagasser og byvekst for byer generelt i verden? Åpenbart. Hva skal vi så gjøre for å kutte koblingen mellom byvekst og klimagassutslipp? Svaret på dette ligger langt bortenfor Rønvikjordene. Men mens vi leter må vi ikke bygge ned matjorden som kloden faktisk vil være avhengig av om en generasjon eller to.
Grønne byer og tettsteder er en av pilarene som skal utgjøre lavutslippssamfunnet. Og det fine er at de samme faktorene som konsentrerer utslippene i byene i dag, kan brukes til å maksimere klimagevinsten i morgen. Vi må utvikle modeller for hvordan byer og tettsteder som helhet kan ha nullutslipp, og vi må gjøre det i samspill mellom næringsliv, FoU-miljøer og lokalsamfunn.
Dersom Bodø skal vokse til 70 000 innbyggere innen 2030, er vi avhengige av å organisere oss slik at bydelene i større grad enn i dag kan tilby ulike funksjoner for sine borgere. Konsentrert bebyggelse, korte avstander og god tilgang på kollektivtransport vil gi lavere utslipp og mindre energibruk. Vi må fortette der vi allerede har bebyggelse, med energieffektive bygg. Vi må ha transport uten klimautslipp og tilgang på grønne rekreasjonsarealer. Dette vil gi bedre livskvalitet og mer klimavennlige byer. Elbil-bølgen viser at endring kan komme raskt, bare rammebetingelsene justeres. Avgiftssystemet har blitt en grønn gulrot, i stedet for en rød pisk. Folk ønsker et grønt skifte, og vi må gi dem muligheten til å bidra.
Klimakrisen løses ikke ved å bygge en bilfri bydel på Rønvikjordene. Faktisk ville selve inngrepet i matjorden frigjøre enorme mengder klimagasser. Men viktigere er det å understreke at Rønvikjordene representerer en unik fornybar ressurs, som Nord-Norges desidert største sammenhengende matjordareal. Dette er det vårt ansvar å forvalte til det beste for kommende generasjoner. Og vi vet allerede i dag at det er vår del av verden som blir framtidens matfat, nettopp på grunn av klimaendringene. Dette må vi forholde oss til.
Så hva vil Venstre med Rønvikjordene? Vi vil bruke de. Til grønt entreprenørskap, til grønn omsorg, til lokal, kortreist og urban matproduksjon, som en inkubator for det grønne skiftet, som et arnested for gründere med bærekraft i blikket, som rekreasjonsområde for byens befolkning, som fristed for folk og fe. Vi ønsker aktivitet på jordene, men ingen betong.
Vi ønsker å annullere kompromisset som foreligger med Fylkeskommunen, som går inn for en bit-for-bit nedbygging av jordene. Vi må få på plass en masterplan for Bodøhalvøya, og se Rønvikjordene i sammenheng med de enorme mulighetene som kommer med nybynyflyplass. Deri ligger tidenes mulighet til å bli Norges grønneste by. Og i denne har Rønvikjordene sin naturlige plass. Som byens grønne lunge, vår Central Park, vårt matfat og vår stolthet. Dette har vi tatt vare på til nå, og det bør vi fortsette med. La oss spare noe til framtidige generasjoner.
Ida G. Johnsen
1. kandidat, Bodø Venstre.