Befolkningsframskrivinger viser at Oslo kan telle om lag 800 000 mennesker i 2030.
− Det er veldig positivt at byen vokser og at flere ønsker å bosette seg i Oslo. Det betyr at byen har mange kvaliteter som folk setter pris på. Med denne planen tar vi befolkningsveksten ved å planlegge for 120 000 nye boliger og nye kollektivruter for t-bane og trikk. Gjennom knutepunktfortetting håper vi å ta trafikkveksten med kollektivtrafikk, sykkel og gange, sier Oslo Venstres leder Espen Ophaug som også sitter i Byutviklingskomiteen.
Byutvikling for vekst
For å møte befolkningsveksten, sikre at veksten skjer med kvalitet og utvikle nye attraktive byområder og stedsidentitet uten at dette skjer ved å bygge ned marka eller byens parker, legger byrådet opp til en knutepunkt- og banebasert byutvikling. Det vil si at utviklingen i hovedsak skal skje langs banenettet, i knutepunkt og stasjonsnære områder. Å utnytte infrastrukturen på denne måten skaper attraktive boområder, legger grunnlag for bruk av kollektivtrafikk og for lokal handel/service og det er klimavennlig. I tillegg vil det gjøre det enklere for næringslivet å tiltrekke seg arbeidskraft fra et større område.
Det største plangrepet er å transformere næringsarealene på Hasle, Løren, Økern, Ulven, Breivoll og Vollebekk til boligområder, kalt «Hovinbyen». Slik vil den tette byen vokse inn i Groruddalen med sitt mangfold av tjenester. Utviklingen er basert på at Ring 3 er lagt i tunnel mellom Økern og Sinsen og at Lørenbanen bygges nå. Videre foreslås det at Skøyenbebyggelsen kan vokse videre vestover til Lysaker langs en ny Fornebubane.
Det legges opp til videre byutvikling ved knutepunkt og stasjonsnære områder i hele byen. Gjennom generell fortetting langs banenettet, forlengelse av bane til Ahus og gjennom Groruddalssatsingen, vil det fortsatt være tydelig fokus på utvikling i Groruddalen. I syd legges det opp til bymessig utvikling i kollektivknutepunktene Ryen og Hauketo og det åpnes for en viss utvikling på Gjersrud – Stensrud.
Byplangrepet muliggjør mot 2030 bygging av i overkant 120 000 boliger og cirka 7,8 millioner m2 næringsareal (inkludert sosial infrastruktur).
Smart, trygg og grønn
– Våre ambisjoner for byen er nedfelt i de tre hovedområdene i planens samfunnsdel. Oslo skal være en smart, trygg og grønn by. Dette er viktige målsetninger for Venstre i møte med befolkningsveksten og framtidens tjenestetilbud, sier Ophaug.
Smart
− I en stadig tøffere internasjonal konkurranse, må Oslo være attraktiv for talenter, selskapsetableringer og investeringer fra hele verden. Da må vi ha både utdannings- og forskningsinstitusjoner og kunnskapsbedrifter i verdensklasse, sier kultur- og næringsbyråd Hallstein Bjercke (V). − Når byen vokser må vi også løse oppgavene smartere og mer effektivt for å tilfredsstille befolkningens behov for tjenester. Da er vi helt avhengig av både sterke kunnskapsmiljøer og gode vilkår for entreprenørskap, fortsetter han.
Det er satt tre mål med tilhørende satsinger for smart by:
Mål 1: Landets kunnskapshovedstad
Mål 2: En attraktiv by nasjonalt og internasjonalt
Mål 3: Fremtidens oppgaver skal løses smartere.
Trygg
– Oslo skal være en trygg by for alle innbyggere. Det handler om å være trygg for kriminalitet, men også å 
føle trygghet for at du får de kommunale tjenestene du trenger når du trenger dem, sier Odd Einar Dørum.
Det er satt følgende tre mål med tilhørende satsinger for trygg by:
Mål 1: Trygg, åpen og tilgjengelig by
Mål 2: Trygghet for å få kommunale tjenester med kvalitet
Mål 3: Alle skal ha muligheter for et godt og aktivt liv.
Grønn
− Oslo skal være en ledende miljøby både i Norge og internasjonalt. Derfor legger vi fram en kommuneplan med ambisiøse mål. Oslos klimagassutslipp skal reduseres med 50 % innen 2030 i forhold til 1991-nivå. For å gjøre det satser vi på banebasert fortetting, å fremme klimavennlig arkitektur og effektivisering av energibruk. Samtidig bevarer vi byen grønne preg, sier Guri Melby, byråd for miljø- og samferdsel.
Det er satt følgende tre mål med tilhørende satsinger for grønn by:
Mål 1: Internasjonalt ledende miljøby
Mål 2: Styrke Oslos blågrønne preg
Mål 3: Vekst gjennom kompakt byutvikling.
Fakta om kommuneplanen
Kommuneplanen er det øverste styringsdokumentet i kommunens styringssystem.
Kommuneplanen har et tidsperspektiv frem til 2030 og trekker også opp utviklingsperspektiver frem mot 2050. Den består av to deler: en samfunnsdel som trekker opp mål og satsinger for videre utvikling av Oslo som samfunn, og en juridisk bindende arealdel som inneholder arealkart, temakart, bestemmelser og retningslinjer. Arealdelen sikrer at de overordnede satsingene blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen videre.
Kommuneplanen omfatter alle sektorer i kommunen og skal legge til rette for at innbyggerne får gode oppvekstsvilkår og utdanning, et godt bomiljø, et rikt kulturliv, deltakelse i arbeidslivet, trygge offentlige byrom, godt kollektivtilbud, muligheter for fysisk aktivitet, tilgang til rent vann og ren luft, renovasjon, gode gang og sykkelveier og muligheter for friluftsliv i og utenfor byen. Arbeid med reduksjon av klimagassutslipp står også sentralt.
Kommuneplanen skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.
Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Budsjett og økonomiplan utgjør handlingsdelen for Oslos kommuneplan.
I arbeidet med planen har byrådet ønsket en bred medvirkning og har derfor arrangert:
- Oppstartskonferanse for planarbeidet 14.04.2011 der ca. 270 personer deltok
- Medvirkningsmøter for fire byområder høsten 2012
- Utstilling av parallelloppdrag om byutvikling vinteren 2012
- 8 kommuneplanverksteder om planstrategiens fokusområder for kommunens virksomheter og Sentralt ungdomsråd i 2012
- Konkurranse for ungdom «Hvordan vil du at Oslo skal se ut i 2030» våren 2013 i samarbeid med Sentralt ungdomsråd
- Medvirkningskonferanse 24.05.2013 der skisse av kommuneplanen «Oslo 2030: Smart, trygg og grønn» ble fremlagt og diskutert med ca. 250 personer fra interesseorganisasjoner, politiske partier, næringsliv, kommunale virksomheter, nabokommuner og privatpersoner
- Byrådet la forslag til kommuneplan ut på høring og offentlig ettersyn 11.02.2014 med høringsfrist 30.05.2014. Det kom inn 241 høringsuttalelser.
Finn mer informasjon om kommuneplanen her.
Lik oss på facebook, følg oss på twitter ved å trykke på lenkene.