Libanon, et land på størrelse med Rogaland, har tatt imot 1,2 millioner flyktninger, og i perioder tatt imot rundt 10.000 flyktninger i uka. Situasjonen er gjentatte ganger beskrevet som en av de verste humanitære krisene siden andre verdenskrig. Til tross for dette skriver FrPs Kristian Eilertsen i Harstad Tidende 15.4 at Norge bør lukke grensene.
Flyktningkonvensjonen legger særlig vekt på viktigheten av internasjonal byrde- og ansvarsfordeling for å unngå de negative konsekvenser en slik massiv flyktningestrøm ville kunne ha på mottakerlandene. Den voldsomme belastningen på Syrias naboland kan føre til ytterligere svekket stabilitet i området, en situasjon som vil kunne få alvorlige sikkerhetsmessige konsekvenser også i Europa. Syrias naboland og FNs høykommissær for flyktninger opplever hittil svært liten vilje fra Norge og Europa til å leve opp til dette ansvaret. Kun 2 % av flyktningene utenfor Syria er blitt tatt imot andre steder enn i nabolandene.
Kristian Eilertsen argumenterer med at Venstres forslag vil hjelpe svært få av flyktningene, etter hans anslag 0.13%. Argumentasjonsrekken hans leder da til at det er bedre å ikke hjelpe. Vår argumentasjonsrekke leder til at i de store humanitære krisene har vi alle et felles ansvar, og det er nettopp da vi skal hjelpe. De negative konsekvensene den massive flyktningestrømmen har på nabolandene kan ikke avhjelpes gjennom kun økonomiske bidrag der flyktningene er, men gjennom å spre flyktningestrømmen på flere land. I motsetning til hva Eilertsen hevder i sitt innlegg, ønsker Venstre å i tillegg øke det humanitære bidraget i regionen rundt Syria. Framfor å kritisere Venstre for sin uttalelse, foreslår vi at regjeringspartiet FrP går til Stortinget og ber om ekstraordinære bevilgninger til Syrias flyktninger.
Når de største humanitære katastrofene finner sted må vi vise vilje til handling. Under balkankrigen på nitti-tallet gav Norge på kollektivt grunnlag 13.000 bosniere midlertidig beskyttelse, og senere 8000 Kosovo-flyktninger. Samarbeidsavtalen som ligger til grunn mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene slår fast at Norge skal leve opp til sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. I Venstres stortingsprogram for 2013-2017 ønsker man å øke antallet kvoteflyktninger fra FN.
Da kan man til sist spørre seg: hva ville vi ønsket for oss selv? Det er nå 75 år siden Norge selv var i krig. Ville ikke vi ønsket det samme for oss selv, som Venstre nå ber om for Syria? Dette er ansvarlighet satt i system.
Maria Serafia Fjellstad, Jan Fjellstad, Even Aronsen og Lena Bratsberg; toppkandidater på Venstres liste til kommunevalget