Regjeringen har satt i gang en stor kommunereform-prosess med ambisjon om å gjøre Norge mer effektivt gjennom å slå sammen kommuner til færre og større enheter. Disse større kommunene er tenkt tilført flere oppgaver og bedre økonomiske rammebetingelser.
Kommunereform-prosessen innebærer videre at alle kommuner senest innen våren 2016 skal ha utredet relevante alternativer og fattet en beslutning om hva man vil. I ytterste konsekvens kan Stortinget beslutte tvangssammenslåing av kommuner, eller en mildere form for tvang i form av en ny inntektsfordelingsmodell som gjør det vanskeligere å være liten kommune – sammenlignet med i dag. Dette nye inntektssystemet er tenkt behandlet i Stortinget høsten 2016, med virkning fra og med 2017.
Hva betyr så dette for Gjerdrum?
1: Vi har et valg
Gjerdrum står overfor et valg som må fattes innen våren 2016. Skal vi forbli en selvstendig kommune som i dag, eller skal vi velge å bli del av en større kommune – enten ved å samarbeide nordover, eller ved å samarbeide sørover? Risikerer vi å bli tvunget inn i en større kommune mot vår vilje? Vi velger å tro at det er mye som skal til for at Gjerdrum skal bli tvunget inn i en kommunesammenslåing. Hvorfor?
For det første er ikke Gjerdrum blant de minste kommunene i landet. Vi er med dagens 6 300 innbyggere en ganske gjennomsnittlig kommune – og vi er ifølge SSB på god vei til å bli over 7 500 innbyggere om 10 år.
I følge Telemarksforskning er det få stor-driftsfordeler å hente for kommuner utover en størrelse på 10 000 – 15 000 innbyggere. Med den veksten vi i Venstre ønsker oss, på gjennomsnittlig 2,5 % årlig, vil Gjerdrum også nærme seg denne størrelsen raskere.
For det andre er Gjerdrum en kompakt kommune med et naturlig sentrum, en stolt identitet og sterke kvaliteter. Blant Gjerdrums sterke kvaliteter er det å ha et levende lokaldemokrati med korte avstander mellom politikere, innbyggere, lag og foreninger og kommunens tjenesteytere og administrasjon. Det har sin pris å gi slipp på slike smådriftsfordeler.
2: Vi bør aktivt bruke denne anledningen til å utrede reelle alternativer
Vi mener det mest ansvarlige vi kan gjøre nå er å ta aktive initiativ til å utrede hvilke aktuelle alternativer vi står overfor, og utrede hvilke konsekvenser disse har i forhold til et sett av viktige beslutningskriterier. Å forholde seg passivt er et dårlig alternativ, og innebærer dessuten en høy risiko for å ende opp med overstyring fra sentrale myndigheter. Når vi kommer til våren 2016 må vi kunne argumentere skikkelig for det valget vi ender opp med; det holder ikke å argumentere bare med følelser. Det holder heller ikke med kjappe og lettvinte antakelser om økonomi.
For Venstre handler dette om en balansert vurdering hvor vi legger vekt på alt fra kvaliteter i lokaldemokratiet, lokal identitet og mulighetene til å styre viktige deler av vår samfunnsutvikling lokalt, kommunal tjenestekvalitet og gode fagmiljøer, samt økonomi – herunder råderett over egne fonds-midler.
Vi vil med andre ord fraråde å hoppe til konklusjoner. Her har alle lokalpolitikere i Gjerdrum et ansvar for å bidra til at vi får en saklig, god og kunnskapsbasert prosess. Ikke minst av hensyn til innbyggerne og velgerne – som vi mener fortjener å bli stilt overfor et informert valg.
3: Valget er så viktig at vi bør vurdere å avholde folkeavstemning
Etter vår mening er det valget Gjerdrum skal fatte av så stor betydning for oss alle at vi bør vurdere å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning , slik at alle får mulighet til å si sin mening.
4: I mellomtiden må vi gjør det vi kan for å videreutvikle Gjerdrum – uansett hvordan kommune-Norge vil se ut i fremtiden.
Lars Peder Nordbakken
Ordførerkandidat for Gjerdrum Venstre