Staten innførte fra 2003/2004 egne bymiljøavtaler for større byer som satser systematisk på styrking av kollektivtrafikken. Både Buskerud-byen med Drammen i spissen og Grenland har fått avtale med staten om bymiljøavtale og dermed betydelige ekstra tilskudd til blant annet kollektivsatsing. For Buskerud-byene gir avtalen over 200 millioner kroner i en 4-årsperiode.
– Jeg er meget tilfreds med at vi på Venstres landsmøtet har etablert en god dialog med stortingsrepresentant Abid Raja, 2. nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite om oppfølging av bymiljøavtale for Vestfold-byene. Venstre vil være en pådriver overfor regjeringen i denne saken og når ny nasjonal transportplan kommer til behandling i Stortinget våren 2017, sier Kåre Pettersen, som er leder i Vestfold fylkeskommunes hovedutvalg for areal og samferdsel.
Pettersen finner det urimelig at Vestfold-byene så langt ikke er blitt innlemmet i den statlige ordningen med bymiljøavtaler.
– De fem Vestfold-byene, som vi bevisst kaller Vestfoldbyen, er et av landets aller største sammenhengende byområder der kollektivtrafikken har et meget stort potensial. Fagetatene anbefalte i forrige prosess med nasjonal transportplan (NTP) at Vestfold skulle innlemmes. Dessverre ble forslaget ikke fulgt opp av regjeringen Stoltenberg, påpeker Pettersen. Som hovedutvalgsleder har han hatt flere møter med Samferdselsdepartementet og statsråden om saken.
Venstres fylkesordførerkandidat håper den nye nasjonale transportplanen som utarbeides i 2016 vil gi Vestfold en bymiljøavtale med staten ved Samferdselsdepartmentet.
– Med en samlet bymiljøavtale for Vestfold-byene vil vi kunne gi kollektivtrafikken i Vestfold et kraftig løft. I Grenland har man for eksempel gjennom ordningen kunnet redusere prisen på månedskort fra 700 til 400 kroner. Det har gitt en vekst på hele 10 % i antall reisende, fremholder Pettersen.
Han legger til at det er avgjørende at bymiljøavtalen inkluderer alle de fem Vestfold-byene, slik at man kan utforme en samlet politikk for omlegging til miljøvennlig transport. Det krever også at kommunene selv prioriterer tiltak som bidrar til det grønne skiftet, for eksempel bygging av gang- og sykkelstier, en streng parkeringspolitikk i bysentra og bom-/rushtidsavgift.