Norge skal lede an i den globale overgangen til grønn vekst og en klimanøytral økonomi. Vi vil legge forholdene til rette for at norsk næringsliv kan utvikle løsningene som kreves i den nye grønne økonomien. Det vil både gi folk flest i Norge en enklere og bedre hverdag, og skape de nye, gode arbeidsplassene og bedriftene som vi skal leve av i fremtiden.
Vårt overordnede mål er en “grønn økonomi” som innen 2030 er stor og lønnsom nok til å erstatte dagens petroleumssektor som drivkraft i norsk økonomi og er like internasjonalt rettet, med bl.a. følgende bransjer og satsingsområder:
En verdensledende grønn finanssektor
Det norske finansmiljøet skal være verdensledende på grønn finansforvaltning, og finansnæringen skal utvikles som en av de viktigste verdiskapende næringene i en grønn økonomi i Norge. Statens pensjonsfond utland (SPU) skal lede an internasjonalt i å fase ut investeringer i fossil energi og energiproduksjon og øke investeringene sterkt i fornybar energi/grønn økonomi. Togradersmålet skal være styrende for utviklingen av norsk økonomisk politikk og finansielle plasseringer.
Sjøtransport uten klimautslipp
Norge skal sette seg som mål å bli verdens ledende eksportør av grønn maritim miljøteknologi og fartøyer. Norge skal bidra til at nullutslippsteknologi for alle skipstyper skal være tilgjengelig på det globale markedet innen 2030. Ferjer, kystfraktfartøy og hurtigbåter i trafikk i Norge skal innen 2030 ha null utslipp. For å nå dette målet må infrastruktur tilrettelegges. Det må etableres ladepunkt for landstrøm, og stasjoner for LNG til skip i strategiske havner. Norge skal sette seg som mål å bli verdens ledende eksportør av grønn maritim miljøteknologi og fartøyer og selv flytte mer godstransport fra vei til sjø. Vi skal ta i bruk norskekysten som «inkubator» for ny miljøvennlig teknologi og ta en ledende posisjon globalt i dette nye, grønne markedet.
Marin revolusjon: klimavennlig mat, energi og medisiner fra havet
Norge har et enormt potensiale for å produsere sunn og klimavennlig mat fra havet. Norge skal ta mål av seg til å øke den marine verdiskapingen fra ca 50 mrd. NOK i 2015 til 150 mrd. NOK i 2030, og videre opp mot 500 mrd. NOK i 2050. Det skal skje gjennom en kombinasjon av vekst på bærekraftige premisser i fiske og oppdrett, og sterk satsing på nye framvoksende marine næringer, blant annet algeproduksjon og foredling av tare til medisiner, kosmetikk og matvarer.
Fornybar energiproduksjon: Fra nasjonal balanse til grønn leveranse
Venstre vil gjøre Norge til en ledende aktør globalt i fornybar energi. Et av Norges mål bør være at vi i 2050 skal produsere tilnærmelsesvis like fornybar energi som dagens produksjon av fossil energi. Gjennom økt produksjon av fornybar energi kombinert med utbygging av utenlandskabler, kan Norge sikre fleksibilitet med fornybar energi til Europa og samtidig sikre kortreist kraft til den bærekraftige kraftforedlende industrien som leverer produkter til lavutslippssamfunnet i Norge. Med investeringsstøtte til biogassanlegg og kraftselskap for gass vil Venstre øke de lokale biogassanleggene. Norge skal også ta et særlig globalt ansvar for å utvikle ny teknologi for effektiv energiproduksjon til havs, til sol- og batteriteknologi hvor Norge besitter stor kompetanse, samt løsninger for framtidens fleksible nett hvor Norge også ligger langt framme.
Skogen som klimaressurs: Grønn biomasse
En samlet skog- og trenæring står bak en ambisjon om omsetningsvekst til 180 milliarder kroner i næringen innen 2045. Venstre stiller seg bak denne ambisjonen, og vil legge til rette for langsiktige rammevilkår for næringen i årene framover som gjør det mulig å nå målet – og sørge for at norsk næringsliv er i front internasjonalt på ny, innovativ bruk av biomasse fra skogen i bygninger, energiforsyning og produksjonsprosesser.
Grønne byer og tettsteder
Grønne og miljøvennlige byer basert på energieffektive bygg, transport uten klimautslipp og tilgang på grønne rekreasjonsarealer gir bedre livskvalitet, lavere utslipp og bedre ressursutnyttelse. Venstre mener Norge skal utvikle modeller for hvordan byer og tettsteder som helhet kan ha nullutslipp – eller til og med positive klimaregnskap – i samspill mellom næringsliv, FoU-miljøer og lokalsamfunn. Venstre vil at vi innen 2025 stenger bykjerner og andre områder hvor det bor mange mennesker for alle kjøretøy som ikke går på miljøvennlig drivstoff, helst nullutslipp.
Gjennom høye miljø- og klimakrav og smarte innkjøp for byutvikling skal vi stimulere til at teknologi for grønne byer og grønn transport blir en norsk eksportnæring. Et av de viktigste grepene for å redusere behovet for transport, er å utvikle gode bymiljø som gjør det attraktivt å bo og leve bymessig. Venstre vil stimulere til mer helhetlige grep i arealplanlegginga, som gir bedre arealutnyttelse, sikrer natur og dyrkamark, og som vektlegger arkitektoniske kvaliteter ved bybebyggelsen. Etter modell fra British Columbia i Canada vil Venstre innføre en ordning der staten belønner kommunene for kutt i karbonutslipp og energiforbruk.
En grønn industrinasjon
Norge skal bli et foretrukket etableringsland for prosessindustri og annen kraftkrevende industri som tilfredsstiller strenge miljøkrav og leverer teknologi som er del av fremtidens nullutslippssamfunn. Denne industrien skal i Norge ha tilgang på ren, kortreist kraft, stabile rammevilkår, høykompetent arbeidskraft og ledende FoU-klynger i nært samspill mellom det offentlige og privat næringsliv. Norge skal bidra til at nullutslippsprosesser i alle industrigrener er kommersielt tilgjengelig innen 2030.
Grønn IKT
Norge skal innen 2020 være et foretrukket etableringsland for storskala, grønne datasentre – og ha et internasjonalt ledende FoU- og næringsmiljø på grønn IKT og transport- og klimabesparende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Venstre mener at grønne energiintensive næringer som er utsatt for internasjonal konkurranse må få like gode vilkår på el-avgift som den kraftkrevende industrien. Herunder grønne datasentre.
Gjenbrukssamfunnet: Et land som avskaffer avfall
Norge bør innen 2030 gjenvinne så å si alle råvarer og materialer og dermed i størst mulig grad avskaffe avfall. Mengdene restavfall skal være redusert med 80 %, og mesteparten av alt avfall skal gjenvinnes og slik gi grunnlag for en konkurransedyktig næring basert på gjenbruk og resirkulering. Dette krever omlegging av dagens avfalls- og gjenvinningssystemer og en visjonær strategi for framtidig bruk av avfallsressurser.
Venstre vil peke på følgende politiske grep som på overordnet nivå må gjøres dersom det nye grønne næringslivet innen 2030 skal bli like lønnsomt og viktig for norsk økonomi som petroleumssektoren har vært for vår velstands- og velferdsutvikling til nå:
1. Et gjennomgående grønt skatte- og avgiftssystem:
Venstre ønsker et grønt skatteskifte, der skattesystemet brukes aktivt til å stimulere til arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norsk næringsliv, og til å premiere miljøvennlig adferd. For Venstre handler et grønt skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg, og det handler om å innføre skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, og økt skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter.
Venstre mener at et slikt skatteskifte bør være i en størrelsesorden på 30 mrd. kroner i løpet av de neste fire årene og at 2/3-deler av all skattelette finansieres gjennom et grønt skifte.
2. Et grønt virkemiddelapparat: Grønn innovasjon – grønt gründerskap
Venstre ønsker å satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet som handler om å legge til rette for grønn vekst. Derfor vil vi styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling og som sikrer tilgang på risikovillig kapital til store innovative prosjekter innenfor de nye grønne sektorene. Det er viktig å ha ordninger som sikrer tilstrekkelig støtte også utover utviklingsfasen. Mye av problemet til næringsaktørene har vært at det er forholdsvis enkelt å få støtte til teknologi- og produktutvikling, men at byrden med å få nye løsninger til markedet ikke støttes. Venstres mål er at innen 2030 skal minst 50 prosent av den kapital som stilles til rådighet i Investinor, Argentum og Innovasjon Norge brukes på grønn næringsvirksomhet, på grønn vekst.
Dette gjelder særlig større pilotprosjekter, spesielt innenfor ny fornybar energi. Venstre vil derfor opprette et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme, hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Venstre foreslår at selskapet i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner.
En offensiv politikk for flere gründere og småbedrifter er også en viktig del av Venstres “Grønn Vekst”-strategi. Grønne løsninger krever innovasjon og entreprenørskap – og et samfunn som “heier fram” grundere og de som tenker nytt. For Venstre er det viktig å anerkjenne og framheve også de som driver grønt entreprenørskap “i det små”. Å skape en grønn arbeidsplass for seg selv og noen få andre, er også en del av det grønne skiftet.
3. En nasjonal FoU-strategi for lavutslippssamfunnet og fremtidens grønne næringer
Dersom vi skal ruste Norge for fremtiden trenger vi en betydelig forskningsinnsats for å utvikle morgendagens grønne næringsliv og for å få til omstilling til framtidens lavutslippssamfunn. Norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Norsk næringsstruktur tilsier at det er behov for sterkere offentlig stimulering for å gjøre næringslivet mer forskningsbasert, og samtidig stimulere til at flere sektorer og virksomheter prioriterer arbeid med forskning og utvikling. I tillegg må bedrifter stimuleres ytterlige til FoU der det er politiske skapte markeder med stor risiko som forvrengninger i et sertifikat eller kvotemarkeder kan gi f.eks innen energi og klimateknologi.
Utdanningssystemet må legge til rette for utvikling av kompetanse på tvers av fag, disipliner og landegrenser. Norge må ha en strategi for å tiltrekke seg internasjonale talenter og kompetanse.
Skal målet om én prosent offentlig finansiert forskning nås, er det behov for å øke forskningsbevilgningene med om lag 1 mrd. kroner i 2016. Venstre mener at hele denne økningen bør øremerkes i en FoU-strategi for omstilling til lavutslippssamfunnet og utvikling av framtidens grønne næringer.
4. Grønne offentlige anskaffelser og innkjøp
Stat og kommuner kjøper varer og tjenester for mer enn 200 milliarder kroner hvert år i Norge. Nullutslippssamfunnet er bare én investeringssyklus unna for store deler av de offentlige investeringene i Norge. Det gir stat og kommuner en enorm makt til å stille strengere klima- og miljøkrav til leverandører, noe som vil motivere næringslivet til å utvikle ny teknologi og nye bærekraftige løsninger. Det forutsetter at de offentlige innkjøpene dreies fra å få den billigste løsningen til å få den beste løsningen for fremtiden (livssyklus-tankegang). Stat og kommuner må legge om prosessene ved offentlige anskaffelser og innkjøp slik at man tidlig i prosessen kommer i åpen dialog med næringslivet om muligheten for nye teknologiske, klimavennlige løsninger, jmf NHOs leverandørutviklingsprogram, og ved dette også utvikle tidligfase markeder for leverandører slik at de kan få testet umoden teknologi Læring gjennom bruk vil bidra til å redusere kostnadene for produktene og åpne nye muligheter for eksport.
Skal vi lykkes, må vi også ha inn insentivmekanismer som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes for å la offentlig sektor bli en grønn innovasjonsdriver for privat næringsliv. Venstre foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning på minst 500 mill. kroner for grønne innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta grønne innovative innkjøp. Et støttekriterium kan f.eks. være konsulenthjelp til riktig (og grønn) spesifikasjon knyttet til innkjøpene/utlysing av anbud.
5. Grønn byplanlegging: Fortetting i byer og tettsteder med nullutslippsvisjon
Konsentrert bebyggelse, korte avstander og god tilgang på kollektivtransport gir lavere utslipp og mindre energibruk. Bedre byplanlegging og statlige stimulanser knyttet til bl.a. kollektivtransport er viktige elementer for å få til grønn vekst. I attraktive byer og tettsteder vil bilen vike plass for grønne lunger og for folk som først og fremst benytter gange, sykkelen og kollektivtransport som fremkomstmiddel. Slike pulserende sentra som setter folk først, vil stimulere til kultur, akademia, innovasjon og et bærekraftig næringsliv. Det er viktig å satse på gode møteplasser for mennesker, og på effektive og raske samferdselsårer for gående, syklende og brukere av kollektivtransporten.
Samtidig bør det innføres restriksjoner på bilbruk, restriksjoner som minst må få samme virkning for bilbaserte kjøpesentra utenfor byene og tettstedene.
Venstre vil styrke og utvikle de statlige bymiljøpakkene til også å omhandle byplanlegging, lokaliseringsbeslutninger og stimulanser til å velge materiale og løsninger som sikrer lavest mulig klimagassutslipp. Staten må tilby alle kommuner plan- og utredningsstøtte for grønn by- og stedsutvikling.
Venstre vil ha en statlig storsatsing på infrastruktur for gange og sykkel. Dette betyr en kraftig økning i øremerkede midler i NTP og bymiljøpakkene.
6. Divestment – grønne investeringer
I dag investerer de fleste banker, pensjonsfond og investorer store penger i produksjonen av kull, olje og gass. Skal vi unngå mer enn to grader global oppvarming, må pengene skifte hender – fra kull, olje og gass til bærekraftige alternativer som solenergi, kollektive løsninger og biologisk produksjon. Oljefondet alene har i dag 362 milliarder kroner investert i kull, olje og gass. I tillegg kommer mange kommunale pensjonsfond som har investert deler av sin portefølje i fossil energi og energiproduksjon. Venstre vil at oljefondet (SPU) faser ut alle investeringer i kullselskaper og i de mest forurensende olje- og gasselskapene og samtidig øker investeringene i fornybar energi betydelig. Venstre vil dessuten åpne for at SPU kan investere i fornybar infrastruktur.
Venstre vil ta initiativ i samtlige kommuner hvor vi er representert etter lokalvalget i 2015 om at kommunene ikke skal ha noen midler plassert i kullselskap, minimalt av midler investert i fossil energi og at minimum 10 % skal være plassert i grønne obligasjoner.
7. Offentlig sektor som byggherre
Offentlig sektor er en stor byggherre som det i langt større grad både bør og kan stilles økte miljø- og klimakrav til. Målet må være at flest mulige byggeprosesser medfører nullutslippsbygg, bl.a. gjennom krav til materialbruk, arealøsning, energiløsninger m.m..
Venstre vil at det settes krav til at all rehabilitering og nybygging i regi av statlige byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg skal skje gjennom at de til en hver tid mest miljøvennlige løsninger tas i bruk. Venstre vil bl.a. ta initiativ til at det nye regjeringskvartalet bygges som nullutslippsbygg.
Venstre vil også at kommuner og fylkeskommuner gjennom sitt eierskap tar initiativ til at KLP Eiendom som forvalter ca. 1 600 000 kvm kontor-/næringslokaler, kjøpesenter, hoteller, boliger m.m. utvikler en tilsvarende miljøstrategi for sin rolle som byggherre og eiendomsutvikler.
8. Skatteregler for petroleumsindustrien
I sin siste rapport slår FNs klimapanel fast at en av forutsetningene for å lykkes med det grønne skiftet, er at det kuttes kraftig i subsidiene til fossil energi. Skattereglene for norske petroleumsindustri er svært gunstige, og langt gunstigere enn for andre næringer. Det er vanskelig å få til et grønt skifte dersom fossil næringsvirksomhet har langt bedre rammevilkår en miljøvennlig næringsvirksomhet.
Venstre vil derfor gjennomføre endringer i skattefordelene knyttet til letevirksomhet og investeringer på norsk sokkel, for å sikre at ulønnsomme felter ikke blir utbygd. Friinntekten bør reduseres, men gunstige satser for ENØK-tiltak på sokkelen må beholdes. Det må gjennomføres en utredning av hvilken påvirkning letestøtten har på kostnadsnivået og leteaktiviteten på norsk sokkel. Venstre vil øke CO2-avgiften på petroleumsvirksomhet.
Venstre vil også gradvis trappe ned statens egen leteaktivitet gjennom SDØE. Det er liten eller ingen grunn til at flere områder enn det som allerede er åpnet eller godkjent skal åpnes for petroleumsaktivitet.
9. Effektiv og bærekraftig ressursbruk
I en grønn økonomi er forbruk av naturressurser og miljøkostnader verdsatt og integrert i økonomien som en helhet. Vi må legge til rette for en «syklustankegang», der all produksjon inngår i et kretsløp hvor overskytende ressurser fra en prosess tas i bruk i en annen, og alle produkter gjenbrukes eller resirkuleres.
Dette innebærer blant annet at vi må legge til rette for gode løsninger for resirkulering av avfall, nullutslippsbygg og bærekraftig rehabilitering, utnytte restavfall fra fiskeri- og landbruksnæringene og lignende tiltak som gjør at samfunnet organiseres på en måte som optimaliserer bruken av ressurser i alle sektorer. Venstre vil bidra til at all utvikling av lover og forskrifter understøtter kravet til bærekraft.
Venstre vil at norsk landbruk skal ta en mer aktiv rolle i grønn innovasjon og særlig se potensial i å nytte restavfall lokalt. Matproduksjon fra husdyrhold må fremmes ved hjelp av mindre bruk av kraftfôr og lavere drivstofforbruk. God dyrevelferd må sikres. Miljøvennlig matproduksjon med god dyrevelferd bidrar til grønt forbruk.
Venstre vil derfor særlig stimulere forskning og FoU knyttet til bedre og mer effektiv ressursutnyttelse, bl.a. ved å bedre SkatteFunn-ordningen ved å gi økte rammer til programmer som gir støtte til FoU-prosjekter som har miljø- og klimaeffekt, som ENERGIX og Miljø2015.
10. Et grønt skifte for leverandørindustrien
Et viktig element i et grønt skifte er å finne nye miljøvennlige markeder og produkter for den store og teknologisk ledende norske industrien som i dag er leverandører av produkter, teknologi og knowhow til olje- og gass-sektoren. Det mest nærliggende er utvikling av næring og industri knyttet til ny fornybar energi.
En kickstarter for en slik omlegging kan etter Venstres syn være å opprette et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som for eksempel investerer i havvind, solkraft, geotermisk energi, bølgekraft, tidevannskraft og avfall. Energibærerne kan være både elektrisitet, hydrogen, biogass, bioolje, bioetanol og biometanol. Markedene kan både være bil, buss, tungtransport, båt, fly, husholdning og industri. Fondet skal som hovedregel konsentrere investeringene i oppskaleringsprosjekt, typisk når ny teknologi skal testes ut på fullskalanivå.
Uttalelsen ble vedtatt på Venstres landsmøte 12. april 2015