2 millioner flyktninger fra Syria oppholder seg i Tyrkia. Libanon, et land på størrelse med Rogaland, har tatt imot 1,2 millioner flyktninger. Libanon har i perioder tatt imot rundt 10.000 flyktninger i uken. Hver fjerde Libanesiske innbygger er nå en flyktning fra Syria, hvorav brorparten oppholder seg som leilendinger under uverdige forhold i provisoriske flyktningeleirer.
Situasjonen er gjentatte ganger beskrevet som en av de verste humanitære krisen siden andre verdenskrig.
Flyktningkonvensjonen legger særlig vekt på viktigheten av internasjonal byrde- og ansvarsfordeling for å unngå de negative konsekvenser en slik massiv flyktningestrøm ville kunne ha på mottakerlandene. Den voldsomme belastningen på Syrias naboland kan føre til ytterligere svekket stabilitet i området, en situasjon som vil kunne få alvorlige sikkerhetsmessige konsekvenser også i Europa.
Verdenserklæringen om menneskerettigheter fastslår retten til en sosial og internasjonal orden som kan ivareta de andre grunnleggende rettigheter og friheter som er uttrykt i denne.
Syrias naboland og FNs høykommissær for flyktninger opplever hittil svært liten vilje fra Norge og Europa til å leve opp til dette ansvaret. Kun 2 % av flyktningene utenfor Syria er blitt tatt imot andre steder enn i nabolandene.
UDI og Justisdepartementet hevdet blant annet i august 2014 at kapasitetsproblemer i kommunene forhindret dem i å ta imot 123 syke og skadete syrere. Men flere norske kommuner, som Bergen, Trondheim, Oslo, Stavanger, Tromsø og Larvik, har ytret et ønske om å ta imot disse, og slik leve opp til Norges internasjonale forpliktelser. Flere kommuner reagerte ytterligere på at de aldri fikk forespørsel om dette i utgangspunktet.
Et krafttak for flyktninger fra Syria ville ikke vært uten presedens i Norge. Under balkankrigen på nittitallet gav Norge på kollektivt grunnlag 13.000 bosniere midlertidig beskyttelse, senere fikk også 8000 Kosovo-flyktninger det samme.
Samarbeidsavtalen som ligger til grunn mellom Venstre, Krf og regjeringspartiene slår fast at Norge skal leve opp til sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. I Venstres stortingsprogram for 2013-2017 ønsker man videre å øke antallet kvoteflyktninger fra FN.
Flere hundre tusen mennesker risikerer livet sitt i krysningen av Middelhavet, mange av disse kommer fra Syria. I dag er Italia stilt som eneste ansvarlig for redningsaksjoner. Venstre mener at dette er et felles europeisk ansvar, og at man må gjennomføre en redningsaksjon i samarbeid med flere land på et humanitært grunnlag.
Det norske lokaldemokratiet har talt. Venstre støtter opp om et norsk krafttak for å leve opp til forpliktelsene nedfelt i Flyktningkonvensjonen og Verdenserklæringen om menneskerettigheter, og for å sikre flyktninger fra Syria de grunnleggende rettigheter og friheter fratatt dem som følge av konflikten. Et slikt krafttak fordrer statlig finansiering.
Venstre ønsker:
- at Norge tar imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria i løpet av 2015 og 2016
- at statlige myndigheter i større grad aktivt oppsøker potensielle vertskapskommuner for disse
- å styrke det norske humanitære bidraget i regionen rundt Syria
- gi et signal til EU om at Norge ønsker å delta i en felles innsats for å sikre en bedre byrdefordeling i Europa
- jobbe for å redde flyktninger i havsnød