Kjære landsmøte
Omtrent halvparten av de som tar yrkesfag faller av før de har fått fagbrev. Dette bekymrer meg. Dette tallet er så stort at det utgjør hver femte elev i videregående skole.
Hvorfor er det slik?
Kan det være fordi den vordende kvinnelige bilmekanikeren ikke synes det er så interessant å vite mer om britisk litteraturs stormestere? Eller at gutten som drømmer om en fremtid i omsorgsyrket ikke direkte brenner for (sitat) ”å gjere greie for EUs mål og styringsorgan og diskutere Noregs forhold til EU”?
Eller fordi gutten som skal koble kretser helst vil videreutvikle dette talentet framfor å bli en kløpper på analyse av Isslottet?
Jeg synes at teoriundervisningen skal rettes mer mot fagutdanningen. La bilmekanikeren bli en maks mekker, og at engelsken er målrettet mot nettopp dét.
Det må ikke være sånn som i dag der det teoretiske har liten relevans for det fagbrevet eleven skal oppnå. Alle elever vil ikke studere. Mange går på skolen for å skaffe seg et yrke. Urealistiske og unødvendige krav skaper hindere.
La oss tenke litt stort. Kanskje det er på tide å ta et oppgjør med arven fra Reform 94 der all videregående skole skal kunne føre frem til generell studiekompetanse? De fra yrkesfag som senere vil studere, vil også være i stand til å skaffe seg nødvendig grunnlag om behovet melder seg.
La oss re-etablere respekten for yrkesfagene ved å ta dem på alvor som selvstendige utdanningsløp.
Hva mer kan vi gjøre nå?
Styrk rådgiverkompetansen slik at man unngår feilvalg blant tiendeklassingene. La elevene få tid og informasjon god nok, til å ta de gode valgene.
Sørg for at de videregående skolene har up-to-date utstyr slik at det samsvarer med det næringslivet selv bruker. Å besøke et verksted i videregående, skal ikke være en tidsreise femten år tilbake i tid.
Sett inn tiltak for å skape flere lærlingeplasser. Fjern arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Den beste mekanikeren er hun som faktisk fikk prøve seg i et virkelig verksted!
Det må ikke være sånn som i dag der det teoretiske har liten relevans for det fagbrevet eleven skal oppnå. Alle elever vil ikke studere.
Videreføre ordningen med stipender for undervisningspersonale som mangler formell kompetanse. Da sikrer vi oss lærere som ikke bare kan faget sitt, men også kan formidle faget sitt.
Utsted kompetansebevis som deles ut underveis i utdanningsløpet. Da får du bekreftelse på at du er en somebody og ikke en nobody. Dessuten vil disse delmålene fungere som en motivasjonsfaktor for elevene. Belønningen kommer etter hvert, og ikke først etter tre år.
Og mange grep skal tas før elevene havner på videregående.
Vi har en ordning som heter ”Ny giv”. Etter at man har latt elevene falle av lasset i mange skoleår – så skal man reise kjerringa i siste halvdel av tiende. Dette er tilpasset undervisning som kom mange, mange år for seint. La oss kalle ordningen ”giv” og sette den inn helt fra 1. klasse av.
Jeg vil ha tilpasset undervisning gjennom hele skoleløpet. Jeg vil ha lærere som både har glød, overskudd, tid og kompetanse til både å se enkelteleven – og tilpasse undervisningen uansett om man skal bli bilmekaniker eller forske på hjernen.
Venstres mål er at alle, gjennom egen innsats, kan bli akkurat det de vil. Da må vi ha en skole som reflekterer dette!