Kjære landsmøte!
To prinsipper mener jeg er spesielt viktig for et sosialliberalt parti: 1. hjelpe de som virkelig trenger det, og 2 la folk bestemme sjøl hvis dette ikke går ut over andre.
Når det gjelder punkt 2, det å la folk bestemme sjøl, synes jeg vi skal være litt på alerten. Jeg hører argumenter i debatten rundt søndagsåpne butikker som “Vi har godt av en felles fridag”, “man trenger å komme seg ut i skog og mark”, og “man bør bruke søndagen på familie, ikke shopping”. Disse er etter mitt syn IKKE legitime, liberale argumenter. Det er snarere et uttrykk for et moralkonservativt syn man ønsker skal gjelde for alle. Det er ikke liberalt.
Det finnes en rekke andre, og sikkert ganske gode argumenter mot søndagsåpne butikker. Bruk dem. La oss hegne om det liberale i Venstre. Det er i det liberale vi virkelig skiller oss fra de andre partiene.
Det er i den gjennomgående troen på at folk gjennom egen kraft kan øke mengden rettferdighet, frihet og brorskap for både seg selv og for andre, vi defineres som liberale (og ja, jeg siterer Kennedy nå…)
Dette bringer meg over på mitt hovedpoeng. Punkt 1. Hjelpe de som virkelig trenger det. Selv om det er litt ubehagelig. Selv om det betyr at man må ofre bittelittegrann.
Middelhavet er for tida en dødsmark til havs. Tord Hustveit nevnte 3 og et halvt tusen døde i middelhavet i fjor. Det er nok et nedre estimat. Kanskje så mange som 10.000 dør hvert år i et desperat forsøk på å unslippe et eller annet helvete. Unger dør, kvinner dør og menn dør. I mengder! 75% av verdens migrasjonsdødsfall skjer på vei inn til Europa.
Millioner på millioner er på flukt rett på utsida av Europas grenser. Hellas, Italia og Spania oversvømmes. Og hva gjør vi? I dette bildet vil jeg si “stort sett ikke en dritt“. Vi sitter her og drikker fløte og spiser krem, mens vi prøver å være så musestille som mulig, sånn at ingen skal få øye på oss. Minner meg litt om minstemann hjemme hos oss når han har raida kjøleskapet…
Vi gjør ikke vår skjerv, folkens! Så enkelt er det!
Og det må vi som et liberalt parti peke på. Dette må vi si i fra om. Her er det vår plikt, mener jeg, og komme med konkrete forslag til en vesentlig opptrapping i Norges bidrag til å ta i mot mennesker i bevegelse.
Hvis ikke vi gjør det, gjør ikke VI vår skjerv heller.
Det liberale, den orange fane om dere vil, må vi holde høyt. Vi snakker ikke om den simple liberalismen hvor alle kan gjøre som de vil, men den gjennomgående liberale posisjon som sikrer faktisk frihet, over tid, overalt og for alle.