Myr dekker ca. åtte prosent av landarealet i Norge. Knapt noe land i Europa har større variasjon i utforming og plante- og dyreliv i denne naturtypen enn Norge. Myr er en type våtmark som ofte har tykke lag av moser på, men den er også en karbonlagrer, flomdemper og et matfat for insektsregulerende fugler. Myra har store karbonlagre, der karbon tilsvarende 300.000 tonn CO2 kan være lagret i flere meter dyp torv på bare én kvadratkilometer.
– Vi ber derfor regjeringen gjenoppta arbeidet med revisjon av nydyrkingsforskriften, og sikre at forskriften stiller krav om vurdering av klimahensyn. Vi må også revidere bærekraftforskriften til skogloven slik at ikke bare nygrøfting, men også såkalt «grøfterensk» kun tillates på arealer der produktiv skog er etablert og grøfterensk ikke kommer i konflikt med viktige naturverdier, sier Elvestuen.
Vi må ha en helhetlig forvaltning av norske myrer, som sikrer biologisk mangfold og reduserer klimagassutslipp
NRK har tidligere rapportert om myrenes potensiale til å redusere klimagassutslipp. Dagens regelverk for konsekvensutredning stiller absolutt krav om konsekvensutredning for torvuttak i myrer over 1500 dekar. Etter Venstres oppfatning er 1500 dekar en svært stor myr, og Elvestuen mener det er naturlig at enhver ødeleggelse av myr skal konsekvensutredes.
– Dette sikrer ikke myrer mot ødeleggelse, men det sikrer i det minste at blant annet klimakonsekvensene blir vurdert. Vi ber derfor regjeringen sørge for at konsekvensutredningsforskriften gir krav om konsekvensutredning for alle torvuttak, ikke bare de som er over 1500 dekar, avslutter Elvestuen.