– En klimalov vil gi tydelige, forpliktende og langsiktige signaler til næringsliv, industri, offentlig virksomhet og politikere om at Norge tar klimautfordringen på alvor og at vi er på vei mot et grønt og bærekraftig samfunn, sier Ola Elvestuen, leder i Energi- og miljøkomiteen og stortingsrepresentant for Venstre.
Norge har ambisiøse klimamål, men mangel på langsiktig planlegging og gjennomføringsevne gjør det vanskelig å nå målene.
Klimaloven må ikke bare sette langsiktige mål, men inneholde et konkret utslippstak og et kontrollregime som følger med på hva Regjeringen og Stortinget vedtar
Venstre mener en klimalov vil tvinge beslutningstakerne til å tenke helhetlig, og ta hensyn til miljø og klima i alle saker som behandles. Loven vil være disiplinerende, og innebærer en anerkjennelse av at vi må endre energisystemet, transportsystemet og måten vi dyrker jorda på. I tillegg må loven peke på konkrete tiltak som gjør at vi når målene.
– Klimaloven må ikke bare sette langsiktige mål, men inneholde et konkret utslippstak og et kontrollregime som følger med på hva Regjeringen og Stortinget vedtar, sier Elvestuen.
I forrige stortingsperiode ble det bestemt i klimaforliket at også Norge skal utrede hensiktsmessigheten av en klimalov. Regjeringen har varslet at de vil «vurdere hensiktsmessigheten av en klimalov opp mot norske forhold». I dag har altså Komiteen innstilt på at Norge skal får en slik lov.
– En klimalov vil være et viktig bidrag til å endre debatten fra å handle om hvorvidt klimakutt skal gjennomføres til hvordan, sier Elvestuen.
En klimalov bør etter Venstres mening inneholde følgende elementer:
- Et langsiktig mål om at Norge i 2050 skal være et lavutslippssamfunn med så nær null utslipp som mulig
- Hvert femte år skal regjeringen legge frem klimamål for de neste ti årene, herunder et langsiktige karbonbudsjett
- En årlig klimapolitisk redegjørelse i Stortinget. Den skal oppsummere status for klimapolitikken og klimainnsatsen og presentere forslag om nye tiltak
- Opprette et klimaråd som er et faglig og uavhengig råd som skal vurdere det løpende arbeidet med å oppfylle klimamålene og klimaforpliktelsene, analysere ulike omstillingsmuligheter og bidra til offentlig debatt
Energi- og miljøkomiteen innstiller til Stortinget å fatte følgende vedtak:
I) Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for Stortinget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes. Lovforslaget skal regulere hensiktsmessige rapporterings- og styringsmekanismer mellom Storting og regjering på klimaområdet. Lovforslaget må fremlegges for Stortinget slik at forslaget blir behandlet i denne stortingsperioden.
II) Stortinget ber regjeringen i forbindelse med lovforslaget hvor de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 er fastsatt, å gjennomgå eksisterende lovgivning som kan ha betydning på klimaområdet og eventuelt foreslå, der hvor det ansees som hensiktsmessig for klimaarbeidet, en samordning og overbygging av lovgivningen på klimaområdet.