For de kommende generasjonene og våre klimautfordringer må landbruket øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. For vårt kulturlandskap og nærmiljø må matjorda dyrkes og tas vare på. I en næring som over tid har opplevd et synkende antall gårdsbruk i drift, må det settes fokus på rekruttering, kunnskapsutvikling og mangfold.
Med dagens befolkningsutvikling må man for å mette alles munner doble matproduksjonen innen 2060. For å lykkes med dette må matjorda som i dag dyrkes ivaretas og arealavkastningen øke. I tillegg krever klimaendringene endrede teknikker og metoder. Dette må skje gjennom forskning og utvikling i næringen selv. Landbruksforskning må derfor prioriteres, og tilskudd rettes mot innsats innen agronomi og kvalitetshevende tiltak. Norge bør vurdere å stille krav til utdanning hos bonden før tilskudd til gårdsdrift, slik man har i eksempelvis Danmark.
Jordvern innebærer både å sikre at dyrka mark brukes til matproduksjon framfor omregulering til andre tiltak, men også å ivareta den dyrka marka så godt som mulig. Matjorda må vernes mot irreversible inngrep. En stadig større del av dyrket areal utgjøres nå å leid jord framfor eid jord, og jordlovens forbud mot deling av landbrukseiendommer blir til hinder for best mulig ivaretakelse av jorda. Dette bør endres. I vårt ulendte terreng med spredte og små jordlapper bør vi også i framtida ha et strukturmangfold med både små og mellomstore gårdsbruk. Undersøkelser har også vist at produksjonen er størst på nettopp denne typen gårdsbruk. Et mangfoldig landbruk gjør næringa mindre sårbar, og gjør også at flere har en tilknytning til matproduksjonen. Også andelsjordbruk er en spennende driftsform som kunne vært forsøkt i vår kommune med et relativt bynært landbruk.
Miljøpolitikk og landbrukspolitikk har nære forbindelser. Stor import av dyrefôr fra land med matmangel bør reduseres til fordel for mer lokale innsatsfaktorer. Venstre ser derfor positivt på prosjekter som Foods of Norway. Å stadig øke produksjonstakene presser bønder til å øke produksjonen utover hva gården selv kan produsere av grovfôr. For varig fruktbarhet i jorda, nok og rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet er økologisk landbruk et viktig alternativ. Venstre har som mål at 17 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Økologisk matproduksjon kan være mer krevende for bonden, men bedre for miljø og klima. Det er også en økende etterspørsel etter økologiske matvarer i markedet. Harstad Venstre ønsker at flere bønder i vårt nærmiljø velger økologisk drift.
Harstad Venstre oppfatter landbruksnæringa til å være en næring i særstilling. Samtidig som den selvstendig næringsdrivende bonden bør ha stor frihet i hvordan han utformer sitt bruk, sin hverdag og sin framtid – er også matproduksjonen og miljøet av nasjonal betydning. Det er derfor fortsatt nødvendig med strukturbegrensende tiltak som produksjonstak, det er fortsatt viktig med visse prisregulerende tiltak for jordbrukseiendommer, og Venstre tror det fortsatt bør være driveplikt på matjord. Harstad Venstre mener overføringene til landbruket bør holdes omtrent på dagens nivå.
I Harstadregionen handler tilrettelegging for landbruket også om samferdsel. Den vedtatte Harstadpakken med tunnel som forbigår sentrum vil bidra til enklere transport fram til meieret, og den vedtatte og igangsatte Bjarkøyforbindelsen gir landbruket på øyene nye utviklingsmuligheter og betydelig forenkling. I framtida bør også en landfast forbindelse over Toppsundet settes på agendaen.
Harstad Venstre ønsker et levende og aktivt landbruk i utvikling mot en mer klimavennlig framtid. Harstad Venstre vil derfor målrette tilskuddsordningene som insentiver for mer arealavkastning og bedre agronomi, aktivt benytte næringsfondsmidler til utvikling av næringa og ha en aktiv oppfølging av bøndene gjennom gode rådgivningstjenester.
Vedtatt uttalelse Styret i Harstad Venstre mars 2015