Grunnen til at gjennomsnittstemperaturen på jordkloden vil øke drastisk de nærmeste årene, er opphopning av karbon som karbondioksid i atmosfæren. Dette får store konsekvenser for mennesker og dyr, gjennom endrede levevilkår. Mange land og øyer vil bli liggende under havnivå som følge av issmelting på polene. Flyktningestrømmen av mennesker vil eskalere. Mange arter blant annet isbjørn vil være under sterkt press og sannsynligvis dø ut. Vi vil få et villere vær, som kan gjøre det vanskelig å forutse hvordan vi kan forebygge skader som følge av ras, flom, vind og annet.
Humus kan redde verden
Humus. Det øverste tynne laget av jordskorpa. Der plantene og trær vokser og har røttene sine.
I humuslaget på jordkloden lagres det mer karbon enn det er i atmosfæren og all plantemasse på kloden til sammen. Karbon tas opp fra luft som karbondioksid i fotosyntesen (plantenes ånding).
Mange fokuserer på plantenes evne til å lagre karbon som noe av løsningen på klimakrisen. Det er bare en liten del av naturens egen løsning.
I luft og planter opptrer karbon i flyktige forbindelser. Det vil si at når planten omsettes som dyrefòr eller menneskemat så vil karbonet igjen oksidere til luft etter kort tid.
Når trær og planter bedriver fotosyntese for å vokse tilfører de 30 – 40 % av karbonet de fanger fra lufta til humuslaget i jorda. Der bindes karbonet i mer komplekse og varige karbonforbindelser. Noen av disse kan vare i flere tusen år, mens andre varer kortere. Denne tilførselen av karbon er selve drivstoffet til humuslaget.
Dess friskere humuslag, dess større lagringsevne for karbon og større evne til å produsere planter på naturens egne premisser. Vi øker samtidig jordas produksjonskapasitet for å produsere mat.
Trusler
Globalt mister vi mer enn 30 milliarder tonn humus hvert år gjennom erosjon. Dette skjer på mange måter. Men hovedproblemet er når jorda er åpen eller blottet for planter og trær. Da får vann i bevegelse og vind lett tak i humuslaget.
Jordpakking og utarming av jorda igjennom intensivt jordbruk med tunge maskiner er et stort problem for helsetilstand på humuslaget. Jorda forsures og den mister den geniale egenskapen den har til å binde karbon.
Forsuring (lav ph)av jorda gjennom industriell forurensning og intensiv bruk av kunstgjødsel fra landbruket gjør at humuslaget ikke fungerer. Mye blir feil, også evnen til å binde karbon blir ødelagt. Til slutt er jorda det dyrkes i en slags kunstig grøde som er avhengig av tilførsel av kunstgjødsel for at noe skal vokse der.
Nedbygging av jord gjennom direkte politiske vedtak. Alle politiske nivåer er til stadighet under press fra samfunnet, for å bygge industriområder, boligområder, veier og mye annet et moderne samfunn trenger. Mye humus går varig tapt ved utbygging.
Hogst av regnskog og flatehogst av annen skog hvor jorda blir helt eller delvis udekket av planter i mange år etterpå. Når regnskogen hugges ned klarer den ikke etablere seg igjen. Konsekvensen er dramatisk. Utarming av humuslaget skjer fort og områdene blir svært erosjonsutsatt.
Muligheter
Det er mange tiltak vi kan gjøre lokalt, nasjonalt og globalt for å pleie humuslagets helse slik at det legger på seg og øker lagringskapasiteten for karbon. Det viktigste er at jorda ikke er åpen og blottet for planter. Det er utviklet dyrkningsteknikker og hogstteknikker som ivaretar dette hensynet.
Dr. Christine Jones ved Univerity of New England driver et prosjekt som heter Yearlong Green farming.
Bøndene som er med I prosjektet får betalt for å drive en dyrkningspraksis som har som mål å binde karbon.
-Det handler om å snu karbontap og klimaendringer om til karbonbinding i humus, sier Dr. Christine Jones. Som også har etablert et nettsted (www.amazingcarbon.com).
Ved å følge økologiske dyrkningsprinsipper vil vi langt på vei oppnå ønsket effekt i forhold til karbonlagring i humuslaget på dyrka mark.
Ved å drive en type skogskjøtsel hvor en del av målet er at ikke flater blir stående udekket av vegetasjon.
Ved å stoppe eller motarbeide hogst av regnskog.
Ved å legge «karbonlagring i humus» inn som en del av lokale, nasjonale og globale overordnede politiske planer.
De fleste industriland har rammeavtaler med landbruket i de respektive land. Også Norge. Dette er en unik mulighet for politikerne til å styre landbruket i ønsket retning.
Amundsen og Scott
Amundsen vant kappløpet over isen til sydpolen mot Scott. Hovedforskjellen på deres tilnærming til utfordringene over isen, var at Scott ville overvinne naturen, mens Amundsen så hvordan han kunne benytte naturen for å nå målet.
Jeg har tro på Amundsen sin tilnærming.
Christian Fr. Steenland
Venstrepolitiker på Tynset.