Tillit tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned. Tillit skal være skjørt, noe du gjør deg fortjent til og som du skal forvalte med respekt. Politikere som bygger løsninger sammen, gjerne gjennom debatt og kamp – bygger tillit. Politikere som blir oppfattet å bare bidra til støy for støyens skyld, river ned den samme tillitten.
Vi må innrømme at selv om vi på borgerlig side har gjort oss fortjent til tillit i det siste, har noen også bidratt med karakteristikker som ikke har bygget tillit. Spørsmålet er da: når de vi skal samarbeide med står og skriker til hverandre, skal vi da skrike høyere – eller er det vår jobb å minne dem på hvorfor velgerne ga oss tillitt?
Maktposisjon
Vi i Venstre husker hvordan det er å stå helt uten makt i Stortinget, der programprosesser og uttalelser fra landsstyret ikke fikk noen praktisk betydning i den virkelige verden. Vi husker hvordan det var å bli nedstemt på autopilot, og noen ganger ikke med noen annen begrunnelse enn at det var vi som hadde fremmet forslaget. Derfor må vi vise frem hvor viktig den offentlige debatten er når vi har en mindretallsregjering. Jeg tror det gir bedre løsninger når høringer betyr noe, når det går an å diskutere saker og justere dem etter å ha hørt på gode argumenter.
Jeg mener denne perioden så langt kjennetegnes av to ting: En regjering som tross kompetente folk og stor politisk vilje, har vist seg litt ubehjelpelig når de legger frem kontroversielle saker, og et samarbeid i Stortinget mellom de fire samarbeidspartiene som til slutt ender opp med å fatte gode vedtak.
Jeg mener at borgerlig politikk er bra for Norge, og at Venstre får størst gjennomslag for vår politikk på den siden vi har valgt. Jeg mener fortsatt at det var riktig av oss og ikke gå inn i Regjering, når vi ikke fikk de lovnadene fra Statsministeren som vi trengte. Den samarbeidsavtalen vi har gir oss fortsatt stort gjennomslag og stor frihet.
Ap har ingen klimaløsninger
Selv Audun Lysbakken har begynt å drømme om en sånn avtale. Jeg tror han også liker seg bedre nå. For han slår fast at vi ikke får den klimapolitikken vi trenger for fremtiden om AP styrer alene: «Vi vil ikke tilbake til tiden da Ap og Høyre fant hverandre i de viktigste sakene som gjaldt økonomi og velferd. Og vi vet at Ap på egen hånd ikke kommer til å stå for den klimapolitikken som trengs i de viktige årene som kommer.» Jeg er helt enig med Audun Lysbakken i det. Lysbakken og jeg frykter begge et stort Ap – for klimaets skyld.
Audun Lysbakken og jeg frykter begge et stort Ap – for klimaets skyld
I valgkampen i 2013 var de fleste partier enige om at svært mye går godt i Norge. På borgerlig side pekte vi likevel på at vi over flere år hadde skjøvet en del fremtidige utfordringer foran oss. Nå får Venstre både innflytelse, og ansvar for helheten, for store reformer og for enkeltsaker.
Vi fikk til et statsbudsjett med klimasatsninger som faktisk vil virke. At utslippene i transportsektoren går ned Det er ikke så mange som har fått det med seg, men Hydros investeringer på Karmøy er de største på fastlandet på mange tiår. Det er miljøteknologi, og det hadde aldri vært mulig å gjennomføre uten de gjennomslagene vi har fått i statsbudsjettet.
Miljøpolitikk som fungerer
Samtidig står Jonas Gahr Støre på sitt landsmøte og sier at Ap må utvikle en ny industripolitikk. Den politikken er vi i gang med å gjennomføre. Venstre miljøpolitikk fungerer. Og Venstres avgiftspolitikk fungerer også. Vi har fått til en 40 % økning i salget av hybridbiler, bare de to første månedene av 2015. Det skyldes en endring vi kjempet inn i statsbudsjettet. Og de siste månedene er det flere andre store saker vi har kommet langt videre med.
For meg personlig var nok det største å stå på podiet og representere et flertall i Stortinget som hadde bestemt at Norges posisjon i klimaforhandlingene i Paris skal være at vi tar ansvar for å kutte 40 % klimautslipp innen 2030. Vi bestemte ikke hvordan, men vi bestemte oss for å sette djerve mål. Noen dager tidligere hadde MDGs stortingsrepresentant sagt at EUs politikk var et hårete mål å strekke seg etter. Nå skal vi ikke bare strekke oss etter dem, det er også blitt våre mål.
Noen dager før pressekonferansen spurte jeg Jonas Gahr Støre hva Ap mente Norges mål burde være. Han sa han først ville se hva Regjeringen la fram. Det er det sterkeste standpunktet han kan ta for tiden – vi må se hva de andre mener først. Jeg trodde det betydde at han ville seg hva regjeringen kom med, også legge seg litt høyere. Men når vi la frem vårt mål, turte han ikke høyne med en eneste prosent.
De arbeidsplassene vi skal leve av her i landet i fremtiden, skal være med på å få klimautslippene ned
Den dagen var en stor dag for norsk klimapolitikk. For når vi tilslutter oss EUs rammeverk, får alle norske bedrifter de samme betingelsene å forholde seg til som i resten av Europa, samtidig som vi beholder et stort handlingsrom for nasjonale tiltak.
Nå vet vi at regjeringen har skjønt hva omstilling betyr. Det betyr at de arbeidsplassene vi skal leve av her i landet i fremtiden, skal være med på å få klimautslippene ned.
Reformer som er viktige for folk
Men vi jobber også med mange andre saker som er viktige for folk. En av dem er politireformen. Politianalysen sa at vi burde ha seks politidistrikt i landet. Det sa Venstres landsstyre at var alt for lite. Nå får vi tolv. Og vi har sikret at plasseringen av lensmannskontorer skal være et politisk ansvar. Vi har redusert byråkratiet og slått fast at politifolk som er ute der folk bor er viktigere enn kontorer som ofte er stengt.
Reformen er også blitt tatt godt imot fra mange forskjellige hold. Politiforbundet var så fornøyd at de ikke en gang ble invitert til debattene. Selv barneombudet sa at det var positivt at vi hadde fått på plass hensyn til de minste blant oss i en så «voksen» sak som politireformen. Jeg vi takke Iselin Nybø og hennes spesialrådgiver Odd Einar Dørum for å ha dratt i land en politireform som er blitt tatt så godt imot over hele landet.
Kortere vei til fast jobb
Denne uken har Sveinung Rotevatn gjort en fantastisk jobb med å lage en ny arbeidsmiljølov.Vi har fått til de endringene vi foreslo sist vi satt i regjering. Vi har gjort 4-årsregelen om til en 3-års regel. Det har vært Venstres viktigste ærend i disse forhandlingene. Det skal være enklere å komme seg inn i arbeidslivet, og veien til fast jobb skal være kortere. Vi har også fått styrket varslervernet. Vi har sett den siste tiden, blant annet gjennom fritt ord-prisene til Robin Schaefer i Hordalands-politiet, hvor viktige varslere er for demokratiet og for arbeidslivet.
Jeg har møtt mange varslere opp gjennom årene. De har én ting til felles: De angrer på at de ble varslere. Sånn kan vi ikke ha det. Vi må komme dit at varslerne er helter i samfunnet, ikke får livene sine ødelagt. Det handler både om at vi må få kunnskapen som gjør at vi kan bygge opp offentlig sektor på en best mulig måte, og at vi må sørge for at ytringsfriheten er reell for alle som har noe de trenger å si.
Jeg har møtt mange varslere opp gjennom årene. De har én ting til felles: De angrer på at de ble varslere. Sånn kan vi ikke ha det
En annen viktig ting vi får til i den nye arbeidsmiljøloven er innstramming på midlertidige ansettelser i staten. Det er særlig viktig i akademia, hvor så mange som 19 % er midlertidig ansatt. Nå får vi en gjennomgang av tjenestemannsloven som skal gi færre midlertidige ansettelser i staten.
Vi har også styrket selvråderetten og fleksibiliteten på arbeidsplassene, ved å utvide den mulighet man har til å gjøre lokale avtaler om arbeidstid. Vi har styrket de små og mellomstore bedriftene, og gitt større muligheter for å bli enig med sjefen om den løsningen som passer best for deg.
Det er interessant at Ap har varslet at de er mot absolutt alt. Deres rolle er dermed først og fremst å være en konserverende kraft. Ikke engang endringer som går ut på å utvide oppsigelsesvernet til arbeidstagere over 70 år vil de være med på. Jeg er glad for at det likevel står et bredt flertall bak de endringene vi har foreslått, og at de blir tatt godt i mot av blant andre NHO, KS og Akademikerne. Venstre har oppnådd det vi ville.
Nye saker på løpende bånd
Men det er mye vi ikke er ferdige med. Nå sitter Terje Breivik og Ola Elvestuen og forhandler om et nytt avgiftsregime for biler, som skal sikre at de bilene som kjører på veiene skal være så grønne som mulig. Abid Raja forhandler om en jernbanereform som skal gi et bedre tilbud over hele landet. Og André Skjelstad arbeider med kommunereformen, som vi forventer skal bli en stor lokaldemokratireform.
Det er fordi vi tror på lokaldemokratiet, og at de gode løsningene ligger i samarbeidet mellom lokale, næringsliv og organsisasjoner. Vi har tro på spredning av makt, og at de som sitter nærmest problemet er best til å løse det. Da må det være rom for ulike svar, og at ikke alt skal bestemmes på Stortinget.
Det gjelder innenfor en rekke områder som psykisk helse, rehabilitering, NAV, folkehelse, utdanning, integrering, næringsutvikling, kultur, arealforvaltning og miljø- og klimaområdet. Kommunene kan ikke ha oppdelte og ensomme stillinger som skal være tilstede for folk når de har de mest krevende stundene i livet. Det er de gode miljøene som skal sikre et rikt kulturliv slik at vi ikke bare har noe å leve av, men også noe å leve for i alle deler av landet. Det holder ikke med en kvart bibliotekar og halve kultursjefstillinger – vi må ha større enheter som makter å påta seg de viktigste oppgavene.
Det er Venstre som må ta jobben med å flytte oppgaver nedover i demokratiet
Det er usikkert hva Ap mener om kommunereformen. Men det er mye som tyder på at det blir Venstre som må ta jobben med å flytte oppgaver nedover i demokratiet. Den jobben går vi løs på med stor entusiasme.
Grønt taktskifte
Det er særlig et område vi har hatt et taktskifte i Norge. Det er det grønne skiftet. Endelig har vi en statsminister som mener det er viktig. Det har vi ikke hatt før. Jeg er ikke helt sikker på om hun helt har skjønt hva det betyr. Men det er en god start at hun snakker om det.
Så kan man spørre seg om hva som er alternativet til det borgerlige flertallet vi har i dag. Hva ville det betydd for det grønne skifte om det var et annet flertall på stortinget?
Vel, Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre lister i en kronikk i Dagbladet 6. mars opp noen klimapolitiske tiltak og målsetninger han kan stille seg bak. Standpunktene har det til felles at et enstemmig storting allerede har vedtatt dem. Det hadde kanskje vært lov å håpe på noe mer når Ap nå forsøker å posisjonere seg som et klimaparti med visjoner for fremtiden?
Det er vel og bra at Støre er positiv til avtalen regjeringen har inngått med Venstre og Krf om å knytte Norge til EUs klimamål. Avtalen vil ganske riktig gi Norge mer ambisiøse og ikke minst mer forpliktende klimamål frem mot 2030. Bred enighet om gode mål er enda bedre enn simpelt flertall, selv om flertall som regel er bra nok.
Umistelige naturverdier i nord
Verre er det at Støre står fast på det som etter hvert har blitt Norges mest klimafiendtlige oljepolitikk, spesielt i nord. De svært sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja skal, dersom Ap får bestemme, åpnes for oljevirksomhet så raskt som mulig. Her har Venstre heldigvis gjennom samarbeidsavtalen med de borgerlige partiene sørget for at stortingsflertallet mener noe annet enn Ap. Alle vi som er glade i de umistelige naturverdiene i LoVeSe kan puste lettet ut, i hvert fall for en stund.
I spørsmålet om hvor grensen for oljeutvinning i nord, den såkalte iskanten, skal gå, er imidlertid Ap i posisjon til å flytte flertallet på Stortinget. Så langt tyder signalene fra Støre på at de vil gå i gal retning, men jeg tillater meg fremdeles å håpe at Ap vil se paradokset i at noen av de mest negative konsekvensene av oljeutvinning – issmelting ved polene – skal føre til at vi åpner for mer boring akkurat der skadepotensialet er størst.
Jeg tillater meg å håpe at Ap vil se paradokset i at noen av de mest negative konsekvensene av oljeutvinning – issmelting ved polene – skal føre til at vi åpner for mer boring akkurat der skadepotensialet er størst.
For det er noen sannheter som fortsatt gjelder. Da jeg var i Unge Venstre, lærte jeg at vi ikke kan fjerne olje fra is. Det har vi fremdeles ikke lært. En av de største naturopplevelsene jeg har hatt, var da jeg fikk være med Polarforskningsinstituttet på båttur rundt Svalbard. Det var utrolig vakkert, men dyrelivet var ikke så spennende. Men med en gang vi nådde 80 grader nord, var det som det eksploderte av liv. Det var isbjørn rundt båten, hval, sel,hvalross, et yrende liv, bare fordi vi hadde nådd iskanten. Iskanten skaper liv. Det er der planktonen er, og der fisken er. Og derfor er det også der sjøpattedyrene, og dermed isbjørnen er. Det mangfoldet av dyreliv som finnes ved iskanten, er det Venstres oppgave å ta vare på for fremtiden.
https://www.youtube.com/watch?v=27940UyrfQ4
Det mangfoldet av dyreliv som finnes ved iskanten, er det Venstres oppgave å ta vare på for fremtiden
Tilbake til Støre. Han presenterte i samme kronikk også hvilke tiltak han mener er nødvendig for å nå målene vi har satt oss. Tre tiltak til sammen. To av dem – karbonlagring og støtte til kollektiv i storbyene – mislyktes hans regjering så spektakulært med at det knapt er verdt å kommentere. Det holder å nevne Mongstad-fadesen og at Oslo gjennom mange år fikk 0 kroner til kollektiv av den rødgrønne regjeringen, til tross for svært gode resultater.
Tomme tiltak fra Støre
Det tredje tiltaket Støre peker på er utvikling av lav- og nullutslippsteknologi. I omtalen av dette presterer Støre å fylle begrepet tomhet med et helt nytt innhold. For hvem er egentlig mot miljøvennlig teknologiutvikling? Spørsmålet er hva vi gjør for å oppnå det. Det borgerlige flertallet svarer på behovet for grønn teknologi med rekordbevilgninger til forskning og utvikling. Støres svar er å flytte penger fra ett fond til et annet. Her trenger vi mye større tanker for å komme videre, og det er Venstre som må tenke de tankene.
Vi trenger mye større tanker for å komme videre i miljøpolitikken, og det er Venstre som må tenke de tankene.
Politisk vilje viser seg i vår evne til å prioritere et godt formål opp mot andre gode formål. Støres Ap har så langt valgt bort miljøhensyn hver eneste gang det har kommet i konflikt med noe annet. Slik kan vi ikke fortsette om vi skal løse klimautfordringene for fremtidige generasjoner.
Noen eksempler på tiltak Venstre vil arbeide for fremover er:
- Infrastruktur for nullutslippskjøretøy på alle de viktige hovedveiene i landet
- En storsatsning på miljøvennlige bygg, både gjennom krav om plusshusstandard for nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg
- Utfasing av bruk av fossil energi i transportsektoren og på norsk oljesokkel
- At Statens pensjonsfond utland skal investere i infrastruktur for fornybar energi utenlands og redusere eksponeringen mot fossil energi
- Omfattende endringer i avgiftssystemet, slik at miljøvennlig adferd belønnes og miljøskadelige produkter blir dyrere
Disse forslagene vil redusere klimautslipp og Norges oljeavhengighet, og skape en bedre fremtid for de som kommer etter oss. Men det vil koste mye, og til dels gå på bekostning av noe. Det hadde vært langt mer interessant å høre om Støre vil slutte seg til noen nye tiltak, fremfor å bare være enig når andre har gått foran.
Store resultater på kort tid
Vi har fått til utrolig mye på Stortinget bare den siste måneden:
- Vi har fått på plass en handlingsplan for en giftfri hverdag.
- Vi har åpnet for lavutslippssoner i de store byene.
- Vi gir også byene mulighet til å ha egne parkeringsplasser for bildeling
- Vi skal få et lovforslag som forbyr bruk av fossil olje til oppvarming i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg
- Vi skal sørge for at kollektivtrafikken i 2025 benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff
- Det skal lages en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner
- Vi skal ha en statlig hydrogenstrategi, og sørge for at støtteordningene til hydrogen opprettholdes i Enova
- Vi får en egen sak til Stortinget om hvordan fossil energibruk i Norge kan erstattes med fornybare energikilder
- Og ikke minst nye klimamål og klimasamarbeidet med EU.
Dette viser at Venstre leverer på viktige saker. Alle skal få oppleve å bo på steder med rene fjorder og friluftsmuligheter noen stopp med bussen unna. Norge skal være et land som håndterer vekst med å legge til rette for utvikling, uten at det går ut over miljøet og nærområdet, og bidrar til å redusere klimautfordringene.
Alle skal få oppleve å bo på steder med rene fjorder og friluftsmuligheter noen stopp med bussen unna
Det er dette det grønne skiftet handler om. Det er fint at vi endelig har en statsminister som snakker om det, men det er vi i Venstre som forstår hvilken byrde som ligger på denne generasjonens politikkere og borgere, og skjønner at vi må skape omstillingen for å kunne bevare velferden. Og det er vi som har virkemidlene som skal til for å få det til.
Frihetskamper for vår tid
Jeg mener vi har to store frihetskamper i vår tid. Vi må ta ansvar for klimautfordringene nå, og ikke skyve problemene videre til neste generasjon. Det er det første og viktigste.
Den andre store frihetskampen er at vi trenger reformer og fornyelse av velferdsstaten vår, slik at alle borgere og barn får friheten til å velge. Uansett hvilken adresse du vokser opp på skal ikke den, inntekten til dine foreldre eller din bakgrunn bestemme om du skal lykkes i livet.
Vi trenger reformer og fornyelse av velferdsstaten vår, slik at alle borgere og barn får friheten til å velge
Den liberale politikken utjevner fattigdom og sikrer at alle barn skal ha drømmer som kan gå i oppfyllelse. Da må alle som vil ha det få barnehageplass, og alle skal ha råd til det. Vi må fortsette satsningen på gratis kjernetid og målrettet innsats til fattige familier. Alle som skal jobbe med dette skal få det faglige grunnlaget på plass. Vi skal kvalifisere og etterutdanne mange flere, og skape stolthet over å jobbe med våre minste.
Skole har vært et prioritert område for oss borgerlige – det har gitt resultater. Vi sater på tidlig innsats, og setter inn ressurser der man ser behovet for det.
For en stund siden var jeg på besøk på Vahl skole, som ligger i min egen bydel, Gamle Oslo. Det er antagelig en av de skolene i Norge med størst språkutfordringer blant elevene. De aller fleste kommer fra hjem hvor det ikke snakkes norsk som morsmål. Likevel ligger Vahl skole omtrent på landsgjennomsnittet i leseprøvene. De lærerene som har fått til det, bør egentlig løftes på en gullstol og vises frem til alle skolene i hele landet. For det er ingenting som er så sosialt utjevnene som en god skole. Jeg vil ha flere sånne lærere som vi har på Vahl skole, for de er med på å løfte unger fra et dårlig utgangspunkt, og gi dem mulighet til å realisere drømmene sine.
Et samfunn med plass til fritid
Også skal vi ikke glemme fritiden, med frivilligheten, kulturen og idretten. Alle barn skal ha en fritid, uavhengig om foreldrene har råd til det, tid til det eller kan være med å følge frem og tilbake. Det handler om at barn og unge som vokser opp får oppleve nye ting, mestring og utfordringer. Det handler om et helhetlig samfunn, som har plass for fritiden.
Uansett hvor du bor og hvilke foreldre du har så skal vi sørge for at du kan lykkes – det er vår tids frihetsreform, og vi tar ansvar for å gjøre noe med det.
Uansett hvor du bor og hvilke foreldre du har så skal vi sørge for at du kan lykkes
Vi har troverdige svar på både miljø og skole. Og vi har en utrolig gjeng med folk som er villig til å jobbe dag og natt for å fortelle folk om det. Vi har et ungdomsparti som kommer til å stå på fra tidlig om morgenen til sent om kvelden på aksjoner, debatter og arrangement, reiser land og strand rundt for å stille i skoledebatter og bruke kvelder og helger på skolering av medlemmer for å være klar for valgkamp for Venstre. Det gjør meg stolt og det gjør meg glad.
Vi i voksne Venstre samles også mye og bruker store deler av fritiden vår, men husk at denne gjengen bor ikke på hotell og spiser middag på restaurant – her er det gymsaler og ukens kupp på matbutikken som teller. Dere er avgjørende for at vi når frem til de unge velgerne over hele landet. Tusen takk for at dere er med på laget!
Så er det den tingen veldig mange av oss jobber veldig mye med akkurat nå, og som ingen utenfor partiene skjønner noe av: listestillingen. Vi må klare å få på plass de siste listene, ikke bare for å gi flest mulig en sjanse til å stemme Venstre. Listestillingsarbeidet er målrettet mot de delene av organisasjonen som er svakest – det betyr at hver eneste time som legges ned, betaler seg tilbake i en større og sterkere organisasjon.
Hardt arbeid og mye moro
For lokalvalget handler om tillitt. Det handler om at velgerne skal ha tillitt til oss i Venstre, og at vi i Venstre har tillitt til hverandre. De siste dagene før valget, kommer vi til å bli målt på hvor mye folk vi har. Folk til å banke på dører, til å stå på stand, til å ringe rundt og til å snakke med folk de møter.
Valg er ikke magi. Valg er beinhardt arbeidt. Frivillighet avgjør. De du får vervet med i løpet av våren, den ekstra timen du legger inn, den ekstra personen du får med deg, det er det som gjør at folk der ute får tillitt til oss som parti, og at de vil stemme både på partiet og på menneskene som stiller til valg for oss. Og vi skal ha det moro på veien. Valgkampen skal bli en Venstrefestival.
Valg er ikke magi. Valg er beinhardt arbeidt. Frivillighet avgjør. Valgkampen skal bli en Venstre-festival
Jeg vil at Venstrefolk skal være på plass der folk er, og der folk synes det er trivelig å være. Ikke bare i alle debattene og folkemøtene, men på konserter, torgdager og på stranda om sommeren. Der skal vi være, og bygge tillitt.
Vi må befeste vår posisjon som det sosiale, radikale og liberale partiet som gir svar på dagens utfordringer og det folk mener må løses i deres hverdag. Vi skal være det liberale folkepartiet.
Da må vi klare å vise hvordan vi skal bygge tillit på de viktigste områdene som folk forventer av oss. Da må vi ta de frihetskampene som betyr noe i folks hverdag.
– Trine Skei Grandes tale til Venstres landsstyre 15. mars 2015