Innlegg av Kjellrun Støp – Listekandidat for Venstre
Som medlem i Bymuseet i Levanger og trehusforkjemper i over tretti år er jeg gledelig overrasket over at Alf Magnar Reberg nå står fram som en talsmann for trehusbyen Levanger og uttrykker at den er en kjemperessurs. Jeg har ikke oppfattet det slik i PUK og kommunestyret.
Reberg gikk i 2008 som leder i PUK inn for riving av Larsengården og Bjøråsgården som ligger i et bevaringsområde. Etter dette vedtaket tok vi kontakt med Riksantikvar som 10. des. 2008 foretok en midlertidig kulturmiljøfredning av byen. Reberg gikk da ut i media og spurte hvem som hadde påvirket Riksantikvar, ytret tvil om fredningsvedtaket, gjennomføringen, årsaken og ville klage på det.
Vi vant kampen om trehusbebyggelsen( som nå er blitt byens varemerke og stolthet) og nå var utgangspunktet lovende. Vi kunne nå tenke Byutvikling , legge strategi med en tydelig helhetlig retning som følger opp sentrum som en myldrende småby med handel, næring, service, turisme og bokvalitet. Vi ønsket sosiale og kulturelle treffpunkt der folk kunne møtes og trives – noe som gir optimisme og investeringslyst ( følge opp 2020 prosjektet).
Så kom kinodebatten om den tradisjonsrike kinoen fra 1910. I mars 2012 før utsettelsen av kinosaken uttalte Reberg i media :» Det er mange forslag om Festiviteten , men jeg ser ingen grunn til å utsette et svar om Moan. Det er et ran mot innbyggerne å si nei til Moankino «. Ønsket om å flytte kulturtilbudet ut av byen var tydelig.
Det kom forslag om å utvide Festiviteten med en sal og scene som tilfredsstiller Riksteatrets krav samtidig som de ulike kulturaktører i Levanger fikk bedre muligheter til utfoldelse. Dette stemte Reberg imot.
I 2014 kom Byantikvarstillingen opp – Levanger var blant 8 kommuner som fikk tilbud fra Riksantikvar om å opprette stillingen. Reberg gikk mot dette.
Så har vi i de siste årene hatt en fortetting i randsonen som bør harmonere med trehusbyen. Kommunedelplanens hovedregel ved fortetting sier at bygget skal underordnes strøkets særpreg når det gjelder byggeskikk, bygningsform og landskapstilpasning. Som leder i PUK har Reberg flere ganger gått inn for byggeprosjekt som arkitektonisk ikke harmonerer med trehusbyen. Har utbyggerne fått for stor makt Reberg? Som leder i PUK har ikke Reberg de siste årene brukt Estetikkutvalget i kommunen som skal komme med råd til politikerne ved fortetting/ utbygging.
Jeg er nå gledelig overrasket over at Reberg ser trehusbyen som en Kjemperessurs og håper at han nå blir en pådriver til både fredning og aktivitet i byen som vi er så stolte av. Og jeg har to konkrete spørsmål til slutt:
Hvilke ressurser og kvaliteter ser Reberg i trehusbyen og hvordan kan disse utnyttes?