En by har en personlighet bygget på fortid, nåtid og sannsynlig fremtid. Fortiden finner vi i trehusbebyggelsen på Tangen, verftene, havnehistorien. Den finnes i lystgårdene og i bevaringen av Hamborgstrømskogen. Den finnes i Skistadbygget og i Globusgården.
Nåtiden finner vi Biblioteket, i Drammensbadet og på Ypsilon. Vi finner den i Høyskolen og på forskerlinja på Drammen VGS.
Fremtiden finner vi i håpet om en spennende og trygg by, med et mangfold av mennesker, arbeidplasser og bygninger. Står Globusgården i veien for dette? Nei.
En oppusset Globusgård vil representere originalitet og tradisjon på samme tid. Den vil ha plass til kontorer, spisesteder og butikker. Den vil være sentralt plassert ved jernbanen og derfor attraktiv. Den kan ikke romme et nasjonalt konferansehotell, men den kan bli alt mulig annet.
Konferansehotellet kan vi bygge i Hansteinsgaten, på Marienlyst, på Grønland, på Nettbusstomta. Alle disse er nært nok til jernbane og buss. De vil være attraktive nybygg som ikke ødelegger utsikter, torg og etablerte samlingsplasser. Vi kan få i både pose og sekk, om vi løfter blikket og tenker bredere.
Spar Globusgården. La den fortsatt være en særing på torget i Drammen. Ypsilon, Biblioteket, Drammensbadet, er alle arkitekteksempler som finnes mange andre steder, men vi har Globusgården, og den er mye mer sjelden enn Rambøll og Hyttedalen skal ha det til.