Maria Serafia Fjellstad vektla i sin interpellasjon Harstads historie med samisk bosetting, dagens mangfoldige Harstad med mange innbyggere med samisk tilknytning – men ikke minst også vår rolle som senter i en region med større samisk innslag. Hun viste til forslag fra Vardabaiki stedsnavnsutvalg i 2012 om å vedta samisk skrivemåte Hársttak i tråd med nordsamisk rettskrivning, og deretter ta dette i bruk på ulike måter. Hun ba derfor Rådmannen fremme en senere sak for kommunestyret, hvor man kunne ta stilling til å vedta samisk skrivemåte for Harstad, og deretter også benytte denne på skilt, brevhoder etc.
Ordføreren la i sitt svar vekt på hvordan samisk kultur har en viktig plass i dagens Harstad, at stadig flere feirer Samefolkets dag 6.februar, at vi bl.a. har vår samiske skole med egen samisklærer, og at dette ikke dreier seg om å innføre samisk språkforvaltning – men kun om å vise vår stolthet over samisk kultur gjennom å fremme det samiske navnet på Harstad. Også politikere fra SV og KrF, i tillegg til Ap, gav stor tilslutning til Venstres initiativ.
FrP holdt flere innlegg i debatten, hvor de viste skepsis til skiltning på samisk; både av hensyn til de økonomiske kostnadene dette medfører, og pekte blant annet på at da måtte man også skilte på en rekke andre språk hvor vi i dag har minoritetsbefolkning fra i Harstad, og at man måtte ta utgangspunkt i at samer kunne lese norsk – da syntes det unødvendig med skilt på samisk.
Den videre debatten kommer når selve saken kommer opp. Kanskje er det kort tid til at også Harstad, som Bodø og Tromsø, kan skilte med og for en rik samisk kulturarv, en samisk tilknytning og samisk bosetting.