Uttalelse fra Troms Venstres årsmøte:
Utvid ungdomsretten
Troms Venstre mener det må løses opp i tidsbegrensningen i retten til videregående opplæring for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Det forutsetter at staten tar høyde for det i inntektsrammen eller kompenserer for faktiske utgifter ved en lokal utvidelse av dagens rett.
Ifølge opplæringslova har ungdom rett til tre års videregående opplæring. Denne ungdomsretten må tas ut innen utgangen av det året man fyller 24 år, og i løpet av en sammenhengende periode på fem år (eventuelt seks år om opplæringen avsluttes i lærebedrift). Fristen begynner å løpe det året man starter opplæringen.
En konsekvens av denne regelen er at det alltid vil være et antall ungdommer i alderen 21-24 år som ikke har brukt opp sine tre år med ungdomsrett, men som likevel står uten rettigheter fordi perioden for uttak er utløpt. Denne gruppen vil måtte vente til det året de fyller 25 år og kommer inn under opplæring for voksne (voksenretten).
Folk først
Troms Venstre mener opplæringsloven bør endres slik at ungdom står fritt til å ta ut “ungdomsretten” sin i hele perioden fra avsluttet grunnskole til fylte 24 år. Det finnes mange grunner til at noen ungdommer trenger mer tid, og årsakene kan også ligge utenfor elevene sjøl. Eventuelle feilvalg og omvalg vil øke sjansene for at neste valg treffer bedre, og med økt alder øker også modenhet og motivasjon. Da bør ikke systemet hindre fullføring til vitnemål eller fagbrev.
Flere faglærte
Det er bra at ungdom nå har fått rett til å ta studieforberedende påbygging i etterkant av fagbrev og at regjeringen har lagt inn finansiering for det. Det bør også åpnes for den omvendte muligheten. Troms Venstre mener at arbeidslivets behov for personell med fagbrev er så stort at også ungdom med studieforberedende vitnemål må få mulighet til å forlenge til yrkesfaglig fagbrev.
Enten må ungdomsretten utvides i sentralt lovverk med tilpassete statlige finansieringsnøkler, eller så må staten kompensere for lokale utvidelser. Det vil fjerne ett av hindrene i arbeidet med å få flere kvalifiserte rekruttert til arbeidslivet, og flere unge vil kunne få jobb og utsikter til et bedre liv. De økonomiske merkostnadene vil være svært lave sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv siden flere ungdommer kommer i arbeid og færre trenger NAV-støtte.