Havressurslovens paragraf 2 stadfester at de viltlevende marine ressursene ligger til fellesskapet i Norge. Jeg mener at dagens lovverk gir en god ramme for en forsvarlig, rettferdig og riktig forvaltning av våre felles marine ressurser. – sier Mikalsen.
Statens rolle er å regulere høstingen av havets ressurser, ikke å tildele enkeltaktører evigvarende fordeler. Vi sier nei til Tveteråsutvalgets (NOU 2014:16) forslag til endringer i deltakerloven og kvotefordeling, som legger opp til en slik konsentrasjon av rettigheter. Vi vil spre ressurstilgangen, ikke konsentrere den på få hender. Forøvrig mener vi at utvalget har mange gode innspill for økt lønnsomhet i bransjen, det trengs. Jeg presiserer at Venstre vil legge til rette for store og små aktører langs kysten, både på sjø og land, sier Mikalsen.
Til tross for dagens lovverk, er det et faktum at praksis over tid har svekket kystsamfunnets mulighet til å delta i verdiskapningen, ved at leveringsforpliktelser knyttet til konsesjoner ikke er overholdt. I beste fall er forpliktelsene uthult og over tid er leveranse minsket. Dette har vi observert i flere kystsamfunn. Intensjonen i lovverket, at ressurstilgang og næringsaktivitet skal fordeles mellom et mangfold av aktører, undergraves av dagens praksis. Denne utviklingen må vi snu, avslutter Mikalsen.