Bygg bidrar til å forme mennesker og lokalsamfunn. Asker kommune har muligheten til å planlegge nye skolebygg som lokale forsamlingshus der det er liv og aktivitet også etter klokken fire.
Utviklingen i skolen bidrar til at behovene endres, også for byggets utforming. Men vi kan med fordel tenke enda lenger. Kan skolene i større grad få bli lokale aktivitets- og forsamlingshus, der det naturlig er aktivitet også etter klokken fire på ettermiddagen? Askers kommende utbygginger av både Landøya og Risenga ungdomsskoler gir mulighet til å tenke mer kreativt rundt skolebyggenes funksjon og posisjon i et lokalsamfunn. Skolen i Heggedal kunne også vært sett i en enda større sammenheng.
«Rommen skole og kultursenter» i Oslo fra 2010 er et eksempel på dette. Da gamle Rommen skole skulle rives og ny bygges, var det for bydelen en forutsetning at bygget skulle være et samlingspunkt for bydelenes innbyggere – også utover skoletilbudet. Da den nye skolen sto ferdig i 2010, var det med flerbrukshall, kultursal og et kombinasjonsbibliotek. I tillegg hadde man funnet plass til lokaler for Oslo musikk- og kulturskole, åpen barnehage, ulike ungdomsaktiviteter i regi av lokale organisasjoner og forsøk med norskopplæringstilbud for foresatte. Som en prikk over i-en har kommunen sørget for at man har klare miljøambisjoner på både materialvalg, bevaring av grøntområder og oppvarming. I den lille Venstre-kommunen Hurdal har man klart det samme. I fjor åpnet «Hurdal skole, kulturhus og idrettshall» – til under budsjett på 200 millioner. Vi har sjansen når en ny mulig sentrumsskole skal planlegges.
Grunntanken med utformingen av skolen er at utbygging og nybygging av skoler er en investering som skal komme hele lokalsamfunnet til gode. Skolebyggene er noe av de største investeringene kommunen gjør i Askers ulike lokalsamfunn.Slik sett handler det også om å bruke ressursene på en mer hensiktsmessig måte, der nye flotte offentlige bygg tas i bruk på en kreativ og offensiv måte av langt flere enn elevene og skolens personale. Det gir bedre utnyttelse av kommunens investerings- og driftsmidler, som bør være et mål.
Å la barna få oppleve at skolen er mer av et naturlig forsamlingssted i lokalmiljøet deres, gir muligheter for alle parter. For skolenes del kan det handle om at skolebyggene kan brukes enda mer aktivt i et arbeid med å knytte ulike aktiviteter og virksomheter i lokalmiljøet og skolehverdagen nærmere hverandre. Nettopp en sterkere binding til lokalt næringsliv for å utvikle skolens profil har blant annet vært påpekt av foreldregruppen tilknyttet Hagaløkka skole som et positivt tiltak.
For lokalsamfunnet bidrar lokal aktivitet til å skape gode oppvekstmiljøer. De fleste av oss preges av aktivitet som skjer lokalt, selv om vi ikke deltar direkte selv. Natteravnene bygger på en idé om aktiv tilstedeværelse i lokalmiljøet. Det er et godt prinsipp. Frivilligheten, lag, foreninger og mer løselig organiserte grupper av ulikt slag trenger som regel lokaler og arenaer for å møtes og drive sitt arbeid. Tilgang på slike lokaler er ikke alltid enkelt. Og for mange slunkne foreningskasser er det for dyrt å leie. Men skolebyggene våre står der. Betingelsen for at man kan finne de lokale løsningene er at hvert enkelt lokalmiljø inkluderes i arbeidet med sine lokale skoler. Inkluderende prosesser med gode løsninger som resultat bidrar til lokal forankring, identitet og stolthet.
Asker kommune har kommet litt på vei med å integrere den organiserte idretten og deler av kulturlivet i skolebyggene. Kan vi nå bli flinkere til å integrere skolebygget i hele lokalmiljøet? For Asker Venstre kommer spørsmålene om hvordan skolene kan fylle en større rolle i sine lokalsamfunn til å stå på agendaen fremover.
Marit H. Meyer,
nestleder i Asker Venstre og 2.-kandidat ved kommunevalget i 2015
Les artikkelen på Budstikkas sider