Hele det demokratiske prosjektet baserer seg på at innbyggerne gir fra seg en viss grad av personlig frihet, mot at fellesskapet organiserer det slik at trygghet, rettferdighet og like muligheter for alle leveres tilbake. Kommunen forvalter felleskapets økonomiske og arealmessige ressurser for innbyggerne. Dette vil Venstre gjøre på en fremtidsrettet og ansvarlig måte slik at vi sikrer disse på kort og lang sikt. Frihet og demokrati bygges nedenfra, og beslutninger skal tas så nær enkeltindividet som mulig – gjerne av individet selv. Når sentraliseringstakten øker vil Venstre være en vokter av lokaldemokratiet.
Kommuneøkonomi og prinsipper for styring
Horten kommune har en utfordrende økonomisk situasjon. Vi må med ca 95 % av inntektene til en norsk gjennomsnittskommune gi innbyggerne et fullverdig offentlig tjenestetilbud. Den største utfordringen til Horten på inntektssiden er at vi har en befolkning i Horten med relativt sett lav skatteevne. Dette er en strukturell utfordring som krever gjennomtenkt og langsiktig arbeid. Videre er også Horten, så vel som resten av Vestfold, underfinansiert gjennom statlige overføringer relativt til resten av Norge.
Dette betyr at vi må ha en enda mer effektiv kommunal drift enn kommunenorge for øvrig og dette må være et kontinuerlig fokus i alle kommunalområder. I tillegg må vi etablere gode samarbeidsstrukturer med næringslivet og organisasjoner slik at vi kan koordinere innsats for tiltak som vil gi felles gevinst.
Horten har også store investeringer i vente blant annen innen skole- og helsesektoren. I helse vokser det frem på grunn av den såkalte «eldrebølgen» og behovet for omsorgsplasser blir større. Innenfor skole er det flere av kommunens skolebygg som er gamle og trenger oppgradering. Noe av behovet kan også tilskrives fravær av tilstrekkelig vedlikehold. Økte investeringer gir økt gjeldsgrad noe som igjen gjør oss sårbare med hensyn til renteendringer. Det er viktig at vi har en realistisk og ansvarlig investeringsplan som sikrer en stødig økonomisk utvikling.
Samtidig har vi et regnskapsmessig etterslep i form av pensjonsavviket som er en betydelig utfordring for fremtidig kommuneøkonomi. Gjennom de siste fire år har venstre lagt frem balanserte budsjetter med en tydelig økonomisk ansvarlig profil. Vi har gått i mot forslag som ikke har fulgt denne linjen. Det vil vi fortsette med.
Venstre vil:
- Ha kontroll på økonomien, og investere forsvarlig i utviklingsprosjekter.
- Arbeide for økt skatteinngang gjennom tilflytting
- Arbeide for økte bevillinger fra sentralt hold både gjennom økt generelt rammetilskudd
- Være på offensiven når det gjelder spesielle støtteordninger, nasjonale prøveprosjekter samt bymiljøordningen
- Ha kontinuerlig fokus på effektiv drift gjennom lean og andre effektiviseringsprogrammer
- Være åpen for å vurdere andre organiseringsformer som kommunale foretak, konkurranseutsetting og offentlig/private samarbeid der dette er hensiktsmessig
- Innføre en handlingsregel hvor en andel av regnskapsmessig overskudd settes av til et vedlikeholdsfond
- Gå i mot innføring av eiendomsskatt
Ung Deltagelse
En av de mest alvorlige truslene mot demokratiet er apati. Dersom borgerne føler at de ikke har en reell innflytelse i det demokratiske system, vil støtten til dette forvitre og det vil fremstå som mye mindre robust.
Derfor er det politikernes ansvar å øke engasjementet blant velgerne, og få opp valgdeltakelsen ved kommunevalgene. Horten Venstre ønsker også at den enkelte innbygger skal ha så høy innflytelse som mulig.
Dette er en særlig utfordring blant unge innbyggere. Som 16-åring forventes du å stå strafferettslig ansvarlig for dine handlinger, samtidig som du ikke har innflytelse over hvilke lover og regler du er ansvarlig for å følge. Dette er en skjev og urettferdig fordeling av ansvar og myndighet.
Venstre vil:
- At ordningen med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg blir permanent
- Styrke barne- og ungsdområdet
Åpenhet
Åpenhet om maktutøvelsen er en forutsetning for et levende lokaldemokrati med engasjerte innbyggere. I ytterste konsekvens vil mangel på åpenhet kunne medføre maktmisbruk og korrupsjon. For at demokratiet skal fungere er det viktig at politikerne og byråkratiet har tillit. Åpenhet i demokratiutfoldelsen har derfor vært en bærebjelke i Venstres historie.
Kommunen er til for innbyggerne, og innbyggerne skal ha anledning til å kontrollere styret. Det er også et selvstendig poeng at kommunens systemer skal være enkle og tilgjengelige for innbyggeren, og at nettsidene skal yte innbyggeren enkel og god hjelp. Åpenhet og tilgjengelighet vil også virke positivt inn på kommunens omdømme.
Venstre vil:
- Påse at informasjon om politiske prosesser, møter og vedtak er lett tilgjengelig på nettsidene
- Innføre åpen spørretime for innbyggere
- At alle møter som hovedregel skal være åpne
- Ha ytringsfrihet for kommunalt ansatte
Servicekommunen
Kommunen er til for å yte service for innbyggerne. Det skal være enkelt å benytte seg av kommunale tjenester og tilbud. God informasjon om disse skal være lett tilgjengelig. Det skal også være enkelt å gjøre tiltak på egen eiendom dersom disse ikke går ut over noen i et generasjonsperspektiv. Unødvendig byråkrati er nettopp det. Unødvendig.
Venstre vil:
- At kommunen skal være et servicesenter for innbyggere og næringsliv
- Gjennomgå kommunal byggesaksgang for å redusere unødig byråkrati
- Velkomstpakke til alle nyinnflyttede
- At nettsidene til kommunen er brukervennlige og gjør informasjon lett tilgjengelig
- At alle kommunale skjemaer digitaliseres
- At man skal få rask og god behandling ved henvendelser
- At relevant informasjon proaktivt sendes ut til ulike brukergrupper (oppstart i barnehage, skolestartere, ungdom, innflyttere, seniorer osv.)
Kommunestruktur
Venstre vil styrke det lokale selvstyret og gi folk innflytelse over egen hverdag. Det lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring. Venstre mener at maktsentralisering er alvorlig og uønsket, spesielt fordi vi trenger å flytte mer makt og flere oppgaver over til lokaldemokratiet.
Venstre ser på kommunereformen som er en demokratireform, der makt desentraliseres fra stat til kommuner. Det er viktig at Horten kommune har en størrelse som er effektiv samtidig som den er rustet for å ta i mot nye oppgaver fra staten. Horten har i dag 27 000 innbyggere og skal størrelsesmessig sett være stor nok til å beherske nye oppgaver som kommer av reformen. Vi vet også at topografien i kommunen gjør den effektiv å drifte.
Likevel ønsker Venstre at vi i forbindelse med reformen også vurderer en sammenslåing mot nord og vest. Dette er naturlig fordi vi deler viktige transportårer som jernbane (uansett stasjonsalternativ) og E-18. I forbindelse med disse er det naturlig å utvikle boligområder, næringsområder og infrastruktur i fellesskap. Kommunene til vest og nord er også i underkant små til å kunne stå på egne ben etter kommunereformen. De er også mer avhengige av interkommunale selskaper for å kunne tilby innbyggerne gode tjenester enn Horten. Dette er demokratisk uheldig. Derfor mener vi det er vår plikt å se om vi sammen kan utgjøre en bærekraftig enhet til innbyggernes felles beste.
Vi ønsker ikke å slå Horten sammen med Tønsberg, da vi ser få positive ringvirkninger. En slik kommune blir såpass stor at den vil møte stordriftsulemper og i så måte bli mindre effektiv enn den er i dag.
Venstre vil:
- utrede en sammenslåing med en eller flere av kommunene Re, Holmestrand og Hof, men mener samtidig at Horten kommune godt kan forbli som i dag
- ikke at Horten kommune slår seg sammen med Tønsberg
- ikke ha en Vestfoldkommune