Grunnlaget for den norske velferdsstaten ble etablert i Venstres storhetstid i de første tiårene av 1900 tallet, anført av sosialpolitiske reformatorer som statsminister Gunnar Knudsen og særlig justis- og sosialminister Johan Castberg. Vår stolte fortid er stadig en inspirasjon for dagens Venstre. Nei, vi har slett ikke glemt våre røtter, er svaret til Eli Storviks retoriske spørsmål(BA 26.februar).
Venstres er et sosialliberalt parti. Ideologisk betyr det et alternativ til konservative og nyliberalister på den ene siden og sosialdemokrater og sosialister på den andre siden. I praktisk politikk kan Venstre, som borgerlig sentrumsparti, samarbeide både til høyre og til venstre for seg, avhengig av hva som gir mest liberal, grønn og sosial politikk.
Venstre gikk til valg høsten 2013 med ønske om en ny regjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det var et eget mål å få den rødgrønne koalisjonen ut av regjeringskontorene. Anført av Arbeiderpartiet førte denne regjeringen en elendig klimapolitikk, en inhuman asylpolitikk og en passiv sosialpolitikk, i strid med viktige sosialliberale prinsipper.
Det er i dag en utfordring for Venstre å bli oppfattet som et støtteparti for Fremskrittspartiet; i klimapolitikk og asylpolitikk til forveksling lik Arbeiderpartiet. En blå-blå regjering har heller aldri vært Venstres mål.
Den foreliggende samarbeidsavtale mellom de to regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre er imidlertid en avtale Venstre med stor politisk troverdighet kan fronte. Omsatt i praktisk politikk vil den gi en mer sosialliberal og reformvillig politikk enn den Stoltenberg- regjeringen førte.
Geir Kjell Andersland
Fylkesleder i Hordaland Venstre