Jeg er enig i det 10 og et halvt år gamle Helene Margrete Åmlid skriver i Aftenbladet 2. mars. Jeg savner også trærne og det grønne som måtte vike for veiutbygging. Å kunne gå en tur i naturen og høre fuglelyder og ikke motordur er viktig, ikke bare for henne, men for ganske mange av oss.
Det er kjempeviktig å utvikle våre grønne lunger når byen vår vokser. Det er viktig både for oss mennesker, men også for planter og dyr som bor og lever rundt Mosvatnet. Det bekymrer meg at antall kråker som overnatter i trærne rundt vannet, nesten er halvert etter at veiutbyggingen startet. Jeg håper at det ikke er et tegn på at området er blitt mer utrivelig for flere enn kråkene.
En park for alle
Jeg er glad for at mange har et engasjement knyttet til det som skal skje med grøntområdene rundt Mosvatnet. Når støyen fra Ryfast har lagt seg og biltrafikken er under lokk, kan vi skape en park for alle i Stavanger. Stavanger Venstre går til valg på at vi skal skape en park som ligner på visjonene til Solveig Nessa (ref. Aftenbladet 28. februar). Vi ønsker en sammenhengende park fra Vålandstårnet, over motorveien og rundt Mosvatnet. Vålandstårnet blir nå pusset opp, og kan være et naturlig utgangspunkt eller endestasjon for en søndagstur med familie og venner, eller starten på en joggetur i fin natur. Vannbassengene skal endres fra gamle vannreservoar til flotte lokaler for utstilling, opplevelse og kanskje konferanser.
Viktig å prioritere
Vi ønsker at parken skal kunne inneholde tilbud for alle generasjoner. Gjerne boccia, badminton (selv om det ofte blåser litt mye), dans og treningsapparater. Gjerne sjakk og skeinebrett. Parker med et innhold som frister både mosjonister, turgåere, folk som er på vei til eller fra noe, dyr, planter og alle andre, er viktig for storbyens identitet.
I 1995 var det 560.000 personer som brukte Mosvatnet, det er grunn til å tro at det tallet er høyere i dag siden folketallet har økt. Det sier litt om hvor viktig området har vært for oss i Stavanger og det sier en god del om hvor viktig det er å prioritere denne grønne lungen.
Dette området er så mye. Mosvatnet er veien til jobb, skole, skog og sentrum. Det er en idrettsarena for syklister, joggere og, når vi er heldige, skøytegåere. Her kan man ta hverdagsturen i passe tempo med stokk, barnevogn eller hund – eller telte, gå på kunstmuseum og spille volleyball.
Et knutepunkt
Med nye Gamlingen vil vi få enda et moderne og folkelig aktivitetstilbud langs stien. Mosvatnet er verken bare en park eller et vann, det er et knutepunkt og samlingssted i byen, hvor siddiser i alle aldrer og med forskjellige interesser og funksjonsevner har mulighet til å være aktive på sine premisser.
Det er en utfordring at mange sitter mye i sofaen eller foran en skjerm. Bygger vi ned våre grønne lunger, er jeg redd for at flere blir sittende i årene som kommer. Lager vi grønne områder med et innhold som frister, vil det være et glimrende folkehelsetiltak.
Jeg håper at Helene Margrete om noen år vil synes at det er koselig å gå blant trærne rundt Mosvatnet. Det er kjempebra at både hun og andre sier ifra at natur er viktigere enn motordur. Hun representerer neste generasjon, den generasjonen som skal bo her i fremtiden. La oss lytte til ungdommen og være glad for at de ser verdien av det grønne.
Vi har nå muligheten til å forvandle området fra et sår i naturen til å bli en park for alle. La oss ta den. Dette er en viktig sak for meg og Stavanger Venstre.