Er du enig med regjeringen, Per?

Per Sandberg i New York
Foto: (CC BY-NC-ND 2.0) Fremskrittpartiet / Flickr.com

Ekstremister er et samfunnsproblem. Islam er det ikke, skriver André N. Skjelstad, innvandringspolitisk talsmann i Venstres stortingsgruppe og Hallstein Bjercke, byråd for integrering og mangfold i Oslo i Dagbladet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Denne kronikken var på trykk i Dagbladet 28.02.2015.

Andre Skjelstad
Andre Skjelstad

Per Sandberg har i den senere tid kommet ekstreme uttalelser om innvandring, integrering og radikalisering som ikke stemmer overens med virkeligheten, og som er helt løsrevet fra hva Frp mener i regjering. I Samarbeidsavtalen som også Sandberg har undertegnet, står det følgende:

«Innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling. Variasjon bidrar til nytekning, innovasjon og kreativitet. Samtidig som innvandring har bidratt til økonomisk vekst i Norge og gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser vi utfordringer knyttet til innvandring og integrering.»

Vi er enige i at det er utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Her har også Fremskrittspartiet eventyrlige muligheter til å løse utfordringene ettersom de har begge statsrådene på området – Anundsen og Horne. Heldigvis startet de ikke med blanke ark, for i Norge har vi allerede kommet langt i integreringsprosessen.

I hvilke andre vestlige land ser man at imamer og prester, muslimer og kristne, unge og gamle går side om side i demonstrasjon mot ISILs grusomheter? I hvilke andre vestlige land ser vi at unge muslimer danner en fredsring rundt synagoger? Disse arrangementene viser at det ikke kan stå så ille til med integreringen som Sandberg og andre vil hevde. Men at finnes utfordringer og grunn til bekymring på enkelte områder, javisst. Derfor er vi glad for at de fire borgerlige partiene, også Per Sandberg, står sammen om virkelighetsbeskrivelsen knyttet til innvandring og integrering gjennom formuleringene i samarbeidsavtalen.

Hallstein Bjercke
Hallstein Bjercke

Det er bra at regjeringen, Venstre og KrF nå er med på å ta et større ansvar for verdens flyktningsituasjonen, og tar i mot dobbelt så mange flyktninger som den rødgrønne regjeringen. 2013 var det siste året med rødgrønt flertall. Da tok vi imot 1120 kvoteflyktninger. I år skal vi ta imot 2120 kvoteflyktninger. Det skulle også bare mangle. Venstre mener vi bør ta et større ansvar for den kritiske flyktningsituasjonen.

Vi synes dessuten at inkluderingsminister Solveig Horne fra FrP gjør en svært god jobb med å integrere og bosette flere flyktninger etter at de rødgrønne hadde etterlat seg et stort etterslep og ikke gjort en god nok jobb med å få kommunene til å bosette flere flyktninger.

Det største hinderet på Stortinget i asyl- og flyktningpolitikken er Arbeiderpartiet. Mens alle andre partier på Stortinget i høst økte antall kvoteflyktninger i sine budsjetter, satt Ap seg på gjerdet. Arbeiderpartiet er dessuten strengest i klassen om asylbarn, noe også nestleder Helga Pedersen fastslår.

Radikalisering og ekstremisme er et alvorlig samfunnsproblem. Venstre er derfor fornøyd med at Regjeringen, ved det Frp-styrte justisdepartementet, har lagt frem en god og omfattende handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Planen inneholder en rekke gode tiltak for å motvirke og forebygge radikalisering og ekstremisme. På stortinget vil vi behandle det som er regjeringens forslag, ikke et enkeltutspill fra Sandberg. Forebygging av ekstremisme handler om å bygge opp mer kunnskap og kompetanse i både justissektoren, helsesektoren og i Skole-Norge. Det handler om å styrke politiets tilstedeværelse på internett og det handler om å motarbeide tilvekst til ekstreme miljøer. Hatretorikk bekjempes best gjennom økt kunnskap om historie og religion i skolen, og bedre veiledning til foreldre, for å nevne noe. Kunnskap, god etterretning og bedre integrering er nøkkelen til å avdekke og forebygge ekstremisme og radikalisering.

Ekstremister er et samfunnsproblem. Islam er det ikke. Ekstremister kan motarbeides, men de forsvinner ikke av seg selv. Det som likevel gjør oss optimistisk er at vi har klart det før. Antisemittisme og rasisme finnes fortsatt blant oss, men etter tiårs bevisst arbeid har vi klart å gjøre holdningene sosialt og politisk uakseptable. Islamofobi må henvises til den samme ideologiske og historiske skraphaug.

Den politiske debatten skaper et inntrykk av at det flerkulturelle Norge har spilt fallitt. Fakta viser tvert i mot at Norge er i det europeiske toppsjiktet på integrering. De som sier at vi har mislyktes med integreringen forholder seg ikke til virkeligheten. Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrer-foreldre har mer enn doblet seg de siste ti årene. Debatten om utfordringer knyttet til innvandring, og spesielt uttalelsene fra Frps Per Sandberg i forrige uke, er med på å skape et helt feil bilde av situasjonen. Derfor mener Venstre det er viktig å nyansere bildet og supplere med litt fakta som har en tendens til å bli borte i debatten.

Det som skaper grunnlag for rekruttering til ekstreme miljøer er utenforskap grunnet manglende toleranse og respekt. Men på integreringsfeltet gjøres det mye bra arbeid. I Oslo har 27 prosent av befolkningen minioritetsbakgrunn, og det bor folk fra mer enn 150 land i byen, ifølge statistikk fra Oslo kommune. Samtidig ligger byen helt i toppsjiktet på integrering i Europa. Ifølge Europarådets index for integrering ble Oslo nummer to blant 46 andre Europeiske byer i 2012 (Stavanger gjorde det i 2014 enda bedre enn Oslo). Mye av æren må tilskrives den innsatsen som gjøres i skoler over hele landet. Både Grorud og Stovner bydel, med høy innvandrerandel, scorer bedre enn landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i blant annet lesing. Barn med minoritetsbakgrunn gjør det ikke bare bra, men søker seg også videre til studier som jus, medisin og ingeniør.

Venstre har også merket seg at skoler i Oslo med høy minoritetsandel oppnår resultater som plasserer dem omtrent på landsgjennomsnittet. Når vi diskuterer integreringspolitikk, er det viktig at vi også ser på hva som er bra og lærer av det. Når Vahl skole på Tøyen gjør det like bra som kommuner i Østfold og Telemark viser det tydelig at vi lykkes med integrering i byen. Oslo har landets beste fylkesvise resultater med landets mest krevende elevflokk. fire av ti elever har minoritetsbakgrunn. Ingen norsk by har så store økonomiske og sosiale forskjeller.

Oslo har de siste årene stadig redusert antallet elever under kritisk grense i lesing og regning. De gode resultatene gjelder alle typer elever; elever med høyt utdannede foreldre og elever med lavt utdannede foreldre; elever med norsk bakgrunn og minoritetsspråklige elever.

Skolene i Groruddalen, med sin mangfoldige elevflokk, ligger på landssnittet. 85 prosent av alle barn i Oslo mellom 1-5 år går i barnehage, 70 prosent av alle barn med minoritetsbakgrunn. 95 prosent av 3-5-åringer går i barnehage. I de seneste årene har barnehagebarn med minoritetsbakgrunn økt markant, i takt med iverksettelsen av tiltaket Gratis kjernetid i seks bydeler med høy minoritetsandel.

Sysselsettingen er 71 prosent i hele Oslos befolkning, 61 prosent i minoritetsbefolkningen (SSB 2012). Forskjellen skyldes lavere sysselsetting blant kvinner i enkelte minoritetsgrupper. Arbeidsledigheten er 2 prosent i majoritets- og 6 prosent i minoritetsbefolkningen. Minoritets-ungdom med høyere utdanning har like gode utsikter til å få jobb som majoritetsungdom. Selvsysselsetting og eie av personlige foretak er mer vanlig i minoritetsbefolkningen.

Mye går rett vei, men vi kan alltids bli bedre. Det er nok regjeringen enig i. Det håper vi Per Sandberg også er.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**