Allerede før i desember i fjor var det klart at et stortingsflertall vil si ja til ubevæpnet hverdagspoliti, og dermed støtte Venstres forslag.
Venstres Iselin Nybø og leder av justiskomiteen Hadja Tajik (Ap) ledet fagseminaret, og følgende organisasjoner var tilstede:
- Thomas Hegghammer, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
- Bjørn Bergundhaugen og Jonny Nauste, Norges politilederlag
- Merete Smith, Advokatforeningen
- Sverre Bromander, Politijuristene/Curt A Lier, Juristforbundet
- Audun Buseth, Hovedverneombud for politi- og lensmannsetaten
- Ketil Lund, International Commission of Jurists
- Vegar Monsvoll og Anna Sollien Politiets Fellesforbund
Lang tradisjon
– Norge har lang tradisjon for å ha et sivilt og ubevæpnet politi. En av kvalitetene ved vårt samfunn er den høye tilliten borgerne har til hverandre og myndighetene. Politiet er blant de institusjoner som et godt samfunn er avhengig av, og som selv er avhengig av tillit fra borgerne. Tilliten til politiet fikk seg en knekk etter 22. juli-tragedien, og generell bevæpning av politiet er neppe det som skal til for å gjenopprette denne tilliten, mener Iselin Nybø.
Åpner for å trekke forslaget
Klassekampen melder 26. februar at stortingsgruppene til regjeringspartiene Høyre og FrP åpner for å trekke forslaget om generell bevæpning av politiet.
– At det er ulike syn på saken, er ikke til å stikke under en stol. Men FrP må ta inn over seg de fakta som er kommet i høringsuttalelsene. Det har enhver politiker plikt til å gjøre, sier Høyres Hårek Elvenes til Klassekampen.
Les også:Venstres forslag på Stortinget.no.
Det ligger an til at Stortinget heller vil gjøre endringer i den eksisterende ordningen, med framskutt lagring hvor våpen oppbevares i et våpenskap i bilen. Her tas det til orde for å korte ned kommandokjeden som i dag vurderer og tillater bruk av våpen. I dag er det slik at politimester må godkjenne bevæpning, mens det nå trolig vil komme forslag om at operasjonsleder blir den som godkjenner bevæpning. Da blir det altså øverstkommanderende politikonstabel på partulje som vurderer og eventuelt godkjenner bevæpning.
– Generell bevæpning er uaktuelt, men vi diskuterer gjerne forbedringer i dagens ordning, sier Iselin Nybø til Klassekampen. Hun peker også på innspill gitt på seminaret: – Flere var tydelig på mer systematisk bruk av punktbevæpning. Det vil si bevæpnet politi særlig utsatte steder, påpeker Nybø.
Spørsmål om generell bevæpning av politiet må diskuteres i Stortinget og kan ikke avgjøres av regjeringen.
Stopper ikke terror
Thomas Hegghammer fra FFI påpekte at det ikke finnes bevis på at generell bevæpning av politiet stopper terror. Han mente tvert i mot vil det trolig ha liten effekt. Terrorister er i de aller fleste tilfeller mye tyngre bevæpnet enn bevæpnet gatepoliti.
Les også: Stortingsflertall sier ja til ubevæpnet hverdagspoliti
– Gatepolitiet som kom til under terrorangrepet i Paris hadde for eksempel lite å stille opp med mot de tungt bevæpnede terroristene. De femten siste årene har ikke gatepoliti én eneste gang stoppet terror i Europa, påpekte Thomas Hegghammer overfor Dagsavisen.
Venstre mener at dette eksempelet viser hvor prinsipielt viktig spørsmålet om generell bevæpning er, og at slike spørsmål må avgjøres i Stortinget.
– Spørsmål om generell bevæpning av politiet må diskuteres i Stortinget og kan ikke avgjøres av regjeringen, sier Nybø til Dagavisen.