Å være økonomisk uavhengig er en verdi i seg selv. Dette skaper bedre helse og bedre trivsel. I Venstre mener vi at det er på tide å reformere arbeidsmiljøloven:
• For å tilpasse loven til dagens arbeidstakere.
• For å gi flere mulighet for å delta i arbeidslivet.
• For å ruste norsk arbeidsliv til fremtidens utfordringer.
Det er nå på tide å ta et felles ansvar og finne felles løsninger for hele samfunnet. Venstres svar er klart: Folk først i arbeidslivet. For fellesskapets skyld.
Myter og fakta:
Myte: Midlertidige ansettelser er et stort problem i Norge. Det offentlige er bedre enn det private
Fakta: Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. I dag er ni av ti fast ansatte. Men andelen midlertidige ansatte i privat sektor er på 6,8 prosent, mot 11,4 prosent i offentlig sektor. Og andelen med langvarig midlertidig ansettelse er høyere i staten enn i andre sektorer (på universiteter og høyskoler var andelen i 2011 hele 40 prosent). Denne utvikling skjedde på Arbeiderpartiets vakt. Det er derfor på tide å ta ansvar for å rydde opp og få balanse i tingene.
Myte: Mange går lenge i ufrivillig midlertidig ansettelse.
Fakta: Halvparten av de som har vært midlertidig ansatte har kommet over i fast jobb etter ett år. Men når nær 60 prosent av bedriftene i dette landet sier de vil ansette flere dersom loven åpner for enklere adgang til midlertidig ansettelse, da vil Venstre lytte og gi folk en bedre sjanse til å komme innenfor i fellesskapet. I dag står 600.000 utenfor arbeidslivet. Det er folk som i dag som står utenfor felleskapet: De mange funksjonshemmede som i dag har vanskelig for å få en fot innenfor. De som har et hull i CV-en. Og de innvandrerne som bare gjerne vil ha en sjanse. Ja, de må og skal selvsagt ha en sjanse. Derfor vil Venstre gjerne være med og ta ansvar for å finne løsninger.
Myte: Nå må alle jobbe mye mer, uten å få mer lønn for det.
Fakta: Arbeidstakersidens påstand om at arbeidstakerne må jobbe mer og uten kompensasjon er direkte feil. Den totale arbeidstiden vil være uforandret, og de årlige grensene for overtid endres ikke. Forslagene om økte rammer for gjennomsnittsberegning gjør at arbeidstakerne kan jobbe mer i enkelte perioder og få kompensasjon i form av fridager eller kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at de jobber utover den avtalte alminnelige arbeidstiden i snitt. Arbeidstakere vil altså bli kompensert akkurat som før, men vil kunne gjøre avtale lokalt med arbeidsgiver om å jobbe mer fleksibelt tilpasset den enkeltes livssituasjon.