Sykehusdiamanten i Innlandet

Sykehusdebatten i Oppland og Hedmark er godt kjent. De siste ukene har vi igjen blitt minnet på hvor følsom sykehussaken på Nordmøre og i Romsdal er. De siste ukene har den blusset opp også i Oslo og på Sørlandet knyttet til antallet sykehus i Agder. Debattene i Oslo og på Sørlandet er de mest aktuelle, med henblikk på Innlandet. Fordi det handler om investeringer, store ambisjoner og om å bli universitetssykehus. Les helsepolitiker Kjetil Kjenseths kronikk om sykehusdiamanten i Innlandet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Lillehammer sykehus 2

Foto: Terje Kongsrud

I Oppland og Hedmark har vi nå et handlingsrom uten sidestykke. Vi har alle muligheter, både økonomisk og faglig, til å bygge dette hundreårets helsetjenester til vår befolkning. I tillegg kan vi, gjennom riktige prioriteringer og smarte investeringer, bygge en ny vekstnæring i regionen knyttet til helse og bioteknologi. Vi har rett og slett en diamant å slipe — og ikke ett bygg å bygge.

Noen frykter at vi skal rykke nedover i køen hva angår sykehusinvesteringer, om vi ikke enes om å bygge et storsykehus. Jeg frykter heller at for store byggeplaner setter oss alt for lenge på vent. Det er bare å se til Oslo. Campus Oslo er nettopp avlyst, på grunn av for store ambisjoner. Det finnes rett og slett ikke støtte i Stortinget for dette. Tvert imot roper både rikspolitikere og lokalpolitikere i Oslo på et nytt lokalsykehus sydøst i Oslo, på ny storbylegevakt og på et nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet. I sum er dette kanskje investeringer på 10-12 mrd kr, mens Campus Oslo i fullskala er skissert til 43 mrd kr.

Et interessent aspekt ved sykehusdebatten i Oslo er at både pasienter og bydeler i Oslo som forholder seg til de to etablerte lokalsykehusene Lovisenberg og Diakonhjemmet er svært fornøyd. Disse sykehusene er drevet av ideelle aktører. Dette kan borge for at et nytt lokalsykehus i Oslo like gjerne kan bli bygd og drevet av en ideell som en offentlig aktør. Tilsvarende er private aktører svært interessert i å bidra til et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og til fortsatt vekst for ett av verdens ledende kreftmiljøer i Oslo Cancer Cluster og Radium Inovation Center.

Så til Sørlandet. Der har de parkert ambisjonen om et universitetssykehus. De har innsett at det er for ambisiøst, til tross for at de har universitet. Det blir ikke flere universiteter i Norge de neste tiårene. Ei heller flere universitetssykehus. Derimot er Gjøvik i ferd med å bli universitetsby, som en del av det nye nettverksbaserte NTNU. På samme vis vil sykehus bli nettverksbasert i framtida og ikke etableres i enorme og kostnadskrevende bygninger sentralisert til noen få steder i landet. Til det er den medisinske og teknologiske utviklingen for rask og befolkningsutviklingen helt i utakt.

Jeg unner Hamar et nytt sykehus. Et moderne og framtidsrettet, sådan. I så fall er det basert på poliklinisk behandling, dagkirurgi og planlagte operasjoner. Hamars tidligere ordfører Einar Busterud tok i høst til orde for dette. Jeg er (som ofte ellers) enig med Busterud. Bare det ikke blir for stort. For min del må det gjerne ha ulike investorer også, og gjerne i et samspill med det sterkt voksende biotek-miljøet på Hamar. I tillegg synes jeg at Hamar skal fortsette å posisjonere seg for helseadministrasjon. Jeg ser det som særlig aktuelt å flytte Statens helsetilsyn og Statens autorisasjonskontor (SAK) til Hamar.

For Gjøvik sin del peker rapporten «Omstillingsarbeid somatikk» på en spennende mulighet i å samle all kreftbehandlingen i Oppland og Hedmark her, som allerede har stråleenhet og et godt samarbeid med Riks- og Radiumhospitalet. Med NTNU i byen, tilgang til SINTEF og ett av Norges mest innovative miljøer i nabolaget på Raufoss, ligger det til rette for å knytte oss enda mer opp til kreft- og hjerneforskningen med tilhørende nærings- og industrimuligheter. I tillegg vil sykehuset på Gjøvik, gitt et fortsatt allsidig akuttmedisinsk tilbud, også være et ideelt utdanningssykehus for NTNU. Samt at IKT har et enormt helsepotensial, som Hig/NTNU og Sykehuset Innlandet allerede er på god vei inn i gjennom telemedisin og velferdsteknologi.

Diamanten jeg skisserer er en helse- og kompetansklynge som kan komme både Mjøsområdet, dalførene våre og nasjonen til gode. Jeg peker på sykehus med forskjellig profil og funksjoner, hvor Lillehammer og Elverum «innerst» i Innlandet har de mest allsidige og tradisjonelle sykehusfunksjonene, mens Hamar og Gjøvik spisser seg på noen områder og også noe mer rettet mot akademia og helserettet innovasjon. I stedet for å svi av 10-12 mrd kr i et nytt storsykehus, kan vi nøye oss med 6-7 mrd kr i investeringer i regionen (hvor av ca 2 mrd kr til nytt sykehus på Hamar) som gir gode sykehusfunskjoner, en bedre primæromsorg og løfter oss inn i en av verdens største vekstsektorer; næringer relatert til helse.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**