Det er et overordnet mål at mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer skal ha gode muligheter til å ta vare på egen helse. – Et hovedformål med lovendringen er å gjøre veien til spesialisthelsetjenesten kortere for personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Hvis en psykolog i dag mener at en pasient har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, er praksis at pasienten må gå til fastlegen for å få en henvisning. Det er en terskel som mange vegrere seg for, sier Kjenseth.
Hovedgrepet i lovforslaget om at psykologer skal kunne skrive henvisninger, har fått solid støtte i høringsrunden. Flere instanser peker på at alle psykologer har tilstrekkelig kompetanse til å kunne skrive henvisninger. De har selvstendig behandlingsansvar, høy kompetanse på psykisk helse og rus og omfattende diagnostisk kompetanse. Flere har pekt på at for eksempel psykologer i PP-tjenesten og barnevernet bør omfattes av ordningen, siden disse har en nøkkelrolle i å se barn og unge som bør få hjelp.
De foreslåtte endringene i lov og forskrift antas å ha liten eller ingen betydning for omfanget av refusjoner. Det er liten grunn til å anta at henvisninger fra psykologer vil føre til økt press på spesialisthelsetjenesten. I dag er det vanlig praksis at pasienter hos psykolog som har behov for vurdering i spesialisthelsetjenesten henvises via fastlegen. Disse vil nå i stedet kunne få henvisningen direkte hos psykologen, og slipper å gå til fastlegen i tillegg. Dette betyr at ordningen først og fremst innebærer en forenkling.
Det er ikke holdepunkter for å anta at psykologer vil ha lavere terskel for henvisning enn fastlegen, og det er fremdeles spesialisthelsetjenesten som skal vurdere henvisningene og ta stilling til om en pasient skal få behandling i spesialisthelsetjenesten. Først da oppstår kostnaden for det offentlige. Alt i alt er det liten grunn til å anta at forslaget innebærer økte utgifter.