Uttalelse fra Troms Venstres årsmøte
Et nødvendig løft for yrkesfagene
Bortimot halvparten av elevene i videregående skole velger yrkesfaglige studieprogram, men svært mange faller fra underveis. I Nord-Norge gjennomfører bare halvparten sin påbegynte yrkesfagutdanning i løpet av ungdomsrettsperioden på fem år. Kvalifisert personell med yrkesfaglig utdanning er avgjørende for arbeidslivet, og da er det problematisk at frafallet er så høyt. Yrkesfagene trenger et nødvendig løft.
Etter Reform 94 har det vært vanskelig å oppnå tilstrekkelig relevans i teorifagene for det fagbrevet eleven skal oppnå. Teori og praksis må samordnes bedre. Den teoretiske opplæringen må revurderes for hvert yrkesfaglig program, slik at den rettes direkte mot selve fagopplæringen og samsvarer med det som vil møte elevene i yrkeslivet. Ellers kan teorien i seg selv virke demotiverende.
Nye modeller
Skole og arbeidsliv bør jobbe bedre sammen gjennom hele opplæringsløpet. De videregående skolene bør i samarbeid med bedrifter i større grad benytte seg av vekslingsmodeller: I stedet for en tradisjonell modell med to år skole etterfulgt av to år i lære, kan en modell der skole- og læretid kombineres de tre siste årene eller gjennom alle de fire skoleårene, gi bedre læring og mer motiverte elever. Modellen kan også gi et bredere tilbud i hele fylket når opplæringen i større grad skjer i bedrifter. Ettersom det likevel alltid vil være noen som faller fra, bør det vurderes fortløpende kompetansebevis for ferdigheter og gjennomgåtte temaer.
Spennende læreplasser avhenger også av at bedrifter ønsker å ta inn lærlinger. Flere bedrifter må kvalifiseres, og flere småbedrifter må kunne samarbeide om opplæringens mål sammen med skolene. Lærlingetilskuddene må være høye nok til å virke attraktive, og arbeidsgiveravgiften for lærlinger bør fjernes. Skoleeier må legge inn krav om lærlingeplasser i større anbud.
Yrkesfagene må framsnakkes og gis høyere status. Styrking og oppdatering av kunnskapen om yrkesfaglige utdanningsprogrammer i rådgivertjenesten på ungdomskolene vil alltid være viktig, men elevene bør i størst mulig grad møte bransjene selv før de velger studieretning.