ET NØDVENDIG LØFT FOR YRKESFAG
Fire av ti elever i videregående skole går yrkesfaglige studieprogram. Yrkesfagene opplever nå synkende søkertall, og et stort frafall blant elevene. Omtrent halvparten av elevene faller fra før utdanningen er fullført. For Agder Venstre er dette tydelige tegn om at noe er noe som ikke fungerer. Yrkesfaglig utdanning er viktig for framtiden, og i kunnskapssamfunnet er vi helt avhengige av dyktigere fagarbeidere. Yrkesfagene trenger derfor et nødvendig løft.
Den yrkesfaglige utdanningen skal være en kombinasjon av praktisk og teoretisk opplæring. Dessverre opplever flere elever her en ujevn fordeling. Både teori og praksis er viktig, men det avhenger av at dette gjennomføres på riktig måte. I dag opplever mange elever at det teoretiske har for lite relevans for det fagbrevet eleven skal oppnå. Den teoretiske opplæringen må revurderes for hvert yrkesfaglig program, slik at den rettes direkte mot selve fagopplæringen. Den praktiske opplæringen er ikke alltid helt i samsvar med det som vil møte elevene i yrkeslivet. Skolenes fasiliteter må derfor oppgraderes slik at utstyret gir en praktisk opplæring som er mest mulig overførbar arbeidslivet.
Tiden som lærling er en sentral i utdanningen, men her finnes det bedre muligheter for skolene å kombinere læretid og skoletid underveis. De videregående skolene bør i samarbeid med bedrifter i større grad benytte seg av vekslingsmodellen. I stedet for en modell med to år skole, etterfulgt av to år i lære, kan en modell der skole- og læretid kombineres gjennom alle de fire skoleårene både gi bedre læring, og mer motiverte elever. Spennende læreplasser avhenger av også av at bedrifter ønsker å benytte seg av lærlinger. For å gjøre det mer attraktivt for bedrifter å tilby givende lærlingeplasser bør derfor arbeidsgiveravgiften for lærlinger fjernes.
Yrkesfagene oppleves i dag som utdanningsprogrammer med lavere status enn de studieforberedende, dette på tross av gode arbeidsutsikter for fagarbeidere. Styrking av kompetansen om yrkesfaglige utdanningsprogrammer i rådgivertjenesten på ungdomskolene er et viktig tiltak for å bedre tidlig kunne gi informasjon om mulighetene yrkesfag gir. Flere velger i dag bort yrkesfag fordi det er for vanskelig i ettertid å bygge på med høyere utdanning. For å løse dette bør det i større grad legges opp til såkalte Y-veier, der relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse kan gi opptak til høyere utdanning selv uten generell studiekompetanse.
Flere tiltak kan være med på å gi yrkesfag et nødvendig løft for å utdanne flere fagarbeidere. Likevel er det urealistisk å tro at alt frafall vil forsvinne. Det er viktig å derfor også se på muligheten for å underveis i utdanningsløpet utstede flere kompetansebevis, både som motivasjonsfaktorer på vegen, men også for at de elever som faller fra vil sitte igjen med noen bevis på den kompetansen de har tilegnet seg.
Agder Venstre vil:
– Revurdere teoriopplæringen for hvert yrkesfag, slik at teoriundervisningen blir mer rettet mot selve fagutdanningen.
– Oppgradere fasilitetene på skolene, slik at utstyret brukt i opplæringen samsvarer med arbeidslivet.
– Se på mulighetene for i større grad å kombinere lærling- og skoletid ved økt bruk av vekslingsmodellen.
– Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger
– Jobbe for at skolene kan utstede flere kompetansebevis underveis i utdanningsløpet.
En skattereform for fremtidens utfordringer
Agder Venstre mener at vi nødt å gjøre grep allerede i dag for å møte fremtidens utfordringer. Derfor vil Agder Venstre at det innføres en nasjonal eiendomsskatt som utligner de urettferdige og veksthemmende skattefordelene ved å spare i egen bolig.
Norge er inne i en tid hvor store endringer vil være nødvendig. Høsten 2014 så vi et kraftig fall i oljeprisen, noe som fremskynder behovet for en omstilling til en ikke-oljedrevet økonomi. Samtidig blir vi til stadighet minnet på at vi som følge av demografiske endringer står ovenfor betydelige pensjons- og helseutgifter i fremtiden, utgifter som raskt vil tømme oljefondet om ikke andre endringer gjøres. Agder Venstre er opptatt av å møte fremtidige utfordringer allerede i dag, og mener at et nødvendig grep for å møte disse utfordringene vil være å utvide skattegrunnlaget ved å innføre en nasjonal eiendomsskatt.
Det er viktig for Agder Venstre at liberale prinsipper ligger til grunn for politikken som føres, også på skattesiden. Et viktig liberalt prinsipp er at så lenge det ikke er særskilte grunner for noe annet, skal alle møte de samme vilkårene. Det gjelder også ulike former for økonomisk aktivitet. Et liberalt skattesystem likebehandler inntekter uavhengig av hvor de kommer fra. Da må også inntekter fra primærboliger beskattes.
I dag favoriseres boligeiere betydelig i skattesystemet. Hverken fordelen av å bo i egen bolig, gevinsten fra salg av boligen en har bodd i det siste året eller inntekten fra utleie av deler av egen bolig beskattes. Det bryter med den liberale tanken om et skattesystem som likebehandler. Når sparing i egen bolig favoriseres slik som nå fører det til at nordmenn heller investerer i påbygg til huset enn i gründerbedriften til naboen. Det fører også til at vi bruker mer penger på å bo enn vi ellers ville gjort, og det bidrar til å øke forskjellene mellom dem som har kommet inn på boligmarkedet og dem som står utenfor.
Istedenfor å oppfordre nordmenn til å putte mer av pengene sine i eiendom mener Agder Venstre at skattesystemet bør være nøytralt, slik at nordmenns sparepenger går der de gjør mest nytte. Derfor ønsker Agder Venstre at det skal innføres en nasjonal eiendomsskatt som utligner de skattemessige fordelene ved å spare i egen bolig. Slik vil Norge stå bedre rustet for fremtidens utfordringer.
Uttalelse om rusomsorg
Norge er et svært godt land å bo i for de aller fleste. Vi har sterke institusjoner som fanger oss opp hvis vi faller, og som hjelper os å reise oss opp igjen. Likevel er det enkelte grupper som har falt utenfor utviklingen av den sosiale velferdsstaten. Rusavhengige er kanskje det tydeligste eksempelet på dette.
Misbruk av rusmidler har alltid vært et problem for folk. Å aktivt arbeide for at folk holdt seg unna nye, narkotiske stoffer, har lenge vært viktig. Derfor har myndighetene gjennom flere år presset fram strengere straffer og sanksjoner mot dem som har benyttet seg av og distribuert ulovlige rusmidler, i tro om at tøffere sanksjoner vil føre til mindre bruk. Dette har ført til at flere rusavhengige har blitt dømt til straff, uten å ha fått den hjelpen de trenger til å komme seg ut av avhengigheten. Agder Venstre mener at rusavhengighet er et helseproblem, ikke en kriminell handling. Sosiale utfordringer bør møtes med sosiale tiltak, ikke straff.
Agder Venstre mener at alle som sliter med rusavhengighet, enten det gjelder lovlige eller ulovlige substanser, skal få tilbud om hjelp fra en helhetlig tiltakskjede som er lett tilgjengelig og som ser den enkelte pasienten. Det er derfor synd at debatten om hvordan man skal hjelpe rusavhengige har vært preget av fordommer og moralisme. Noen ganger må man innse at rusmisbruk er noe som faktisk finner sted, og da er det bedre å sikre at rusmisbrukere har tilgang på sterilt brukerutstyr, enn at for eksempel injeksjonssprøytene blir gjenbrukt. Dette er også viktig i et folkehelseperspektiv, ettersom rent utstyr senker smittefaren av for eksempel hepatitt og HIV. Derfor er Agder Venstre positive til tiltak som sprøyterom og røykerom for heroin, og innføre mulighet for bruk av andre stoffer enn heroin i disse.
Misbruk av tyngre stoffer som heroin er utbredt i flere land enn Norge, og i Portugal har man innført flere tiltak for å få bukt med det tunge misbruket. Istedenfor å straffe narkomane og rusmisbrukere, avkriminaliserte man besittelsen av brukerdoser, og gjorde substitutter for heroin, som metadon og buprenorfin, lettere tilgjengelig. Man innførte også disse i program for legemiddelassistert rusbehandling (LAR), og rettet ressursene heller mot hjelpetiltak enn staff. Portugals nye rusmiddelpolitikk, kalt Portugal-modellen, har uten tvil vært en enorm suksess for å få ned misbruket av rusmidler. Den nye politikken har også vært en økonomisk suksess, ettersom færre har blitt straffet for besittelse av narkotika. Derfor ønsker Agder Venstre å avkriminalisere brukerdoser av narkotiske stoffer, styrke spesialhelsetjenesten for rusmisbrukere og ha en bedre og helhetlig oppfølging av LAR-pasienter.
Det mest effektive tiltaket for å få bukt med rusmisbruk er likevel forebygging. Kommunen har derfor et ansvar for å forebygge at nye grupper starter med bruk av rusmidler. Rusmisbruk starter gjerne i en tidlig alder, og Agder Venstre ønsker derfor å styrke skolehelsetjenesten.
Agder Venstre vil:
Drive aktiv forebygging av rusavhengighet ved å for eksempel styrke skolehelsetjenesten
Sikre behandling for alle som ønsker å bli rusfrie
Avkriminalisere besittelse av brukerdoser
Styrke og samarbeide med spesialhelsetjenesten for å sikre nok plasser for akuttavrusning og rehabilitering
Ha en god og individuell oppfølging av hver LAR-pasient.
Gjøre buprenorfin (herunder Subutex) og metadon lettere tilgjengelig for pasienter i avrusningsprogram
Utvide åpningstidene til sprøyterom og innføre muligheten for bruk av flere stoffer i disse.
Søke om prøveprosjekt for heroinassistert behandling for de tyngste brukerne