Barneminister Horne og helseminister Høie krever at helseforetakene før 1.mai tydeliggjør hvordan barn i barneverninstitusjoner kan få bedre hjelp til sine psykiske problemer. De regionale helseforetakene instrueres til å prioritere helsetilbud til gruppen barn og unge i barnverninstitusjoner som særlig sliter med psykiske vansker. Bakgrunnen er bekymringsmeldinger fra barn, ungdommer og ansatte i barnevernet om at det ikke gis god nok oppfølging av psykiske vansker i barneverninstitusjonene.
Initiativet inviterer til applaus, om det ikke var for at langt mer omfattende tiltak er foreslått for mange år siden.
Utredningen om Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge (NOU 2009: 22, Flatø utvalget), ble fremlagt i desember 2009. I utredningen redegjøres det blant annet for den dårlige samhandling og mangelfulle kontakt mellom barneverntjenesten og det statlige psykiske helsevern, som eksisterte også den gang. I lys av dette, foreslo utvalget flere tiltak for å bedre samordningen til beste for de berørte barn og unge:
Det ble foreslått at helseforetakene og det statlige regionale barnevernet, Bufetat skulle forpliktes til å opprette felles institusjoner for barn og unge med sammensatte, særlig psykiske, vansker slik at de fikk dekket sine ulike behov i en adekvat institusjon med tverrfaglig kompetanse. Utvalget foreslo videre at helseforetakene skulle lovpålegges et samarbeid med Bufetat. Dette for å sikre at det regionale barnevernet til en hver tid skulle ha oversikt over aktuelt tilbud til barn og unge innenfor psykisk helsevern.
Det mest radikale forslaget fra utvalget gikk ut på å forplikte helseforetakene, gjennom en ny bestemmelse i Lov om psykisk helsevern, til å skaffe institusjonsplass om fylkesnemnda vedtok plassering i psykisk helsevern i stedet for i en ordinær barneverninstitusjon. Sistnevnte er den type plassering fylkesnemnda etter gjeldende lov har myndighet til å bestemme, noe som fører til at mange unge, med sammensatte atferdsvansker, ikke får dekket sitt behandlingsbehov på forsvarlig vis.
Utvalget ønsket også at et døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud skulle være tilgjengelig for barn og unge med psykiske vansker. Endelig ble det foreslått å opprette et eget tvisteløsningsorgan med mandat til å avgjøre uenighet om hvorvidt barn og unge med behov for institusjonsplassering skal få tilbud innenfor en institusjon i barnevernet eller under det psykisk helsevernet
Hvorfor har lite eller intet skjedd med forslagene? Om fulgt opp, kunne de ha forhindret den nødstilstand som nå beskrives. Noe av svaret er at forslagene berørte flere fagdepartementer som alle skulle høres. Prosessen må ha stanset et sted i de departementale irrganger. Når det særlig gjelder forslaget om at fylkesnemndene skulle kunne bestemme institusjonsplassering i psykisk helsevern, noe som ville ha ført til en epokegjørende bedring, er det på det rene at dette møtte motbør fra psykiaterhold og dermed også i Helsedepartementet. Min vurdering er at mangelen på oppfølging, skyldes en kombinasjon av byråkratisk sendrektighet, faglig motstand og politisk viljesvikt.
Statsminister Solberg har ved flere anledninger uttalt at det psykiske helsetilbudet må opprioriteres.
Horne og Høie bør gripe anledningen og vise mer handlekraft enn forgjengerne. Om de vil utvirke en substansiell, ikke bare marginal, bedring i tilbudet til barn med psykiske vansker i barnevernet, er det bare å tørke støvet av Flatøutvalgets forslag og snarest sette de ut i livet.
Geir Kjell Andersland
Fylkesleder i Hordaland Venstre , tidligere regiondirektør i Bufetat og medlem av Flatøutvalget
I Bergens Tidende har innlegget fått tittelen Tid for handling